Hopp til innhold

Den planlagte gigantgruvens verdi er kroner 0

Jerngruveprosjektet ved Isua i Vestgrønland skulle bli Grønlands største råstoffprosjekt – nå kan gruveeventyret være islagt før det startet.

Isen smelter raskere enn tidligere på Grønland.

Britiske London Mining skulle investere ca. 15 milliarder kroner på en jerngruve ved Isua i Vestgrønland. Nå er planene sannsynligvis lagt på is. (Bildet er tatt fra ett rutefly.)

Foto: Andy Clark / Reuters

For bare ett år siden var det mange som jublet på Grønland da det britiske gruveselskapet London Mining fikk konsesjon til å utvinne jernmalm ved Isukasia nord for Grønlands hovedstad Nuuk.

Gruven skulle gi den Grønlandske statskassen en inntekt på over to milliarder kroner i året over en periode på 30 år.

Nå melder den danske avisen Politiken at prosjektets viktigste investor Anglo Pacific Group har avskrevet prosjektet som verdiløst.

Fra millioner – til null

For ett år siden var jernprisen nesten dobbelt så høy som den er i dag. I tillegg er kostnadene for å produsere og frakte jernmalm i og fra Grønland dobbelt så dyrt som i andre deler av verden.

Tidligere var Isua-prosjektet verdsatt til 15 millioner britiske pund (Omtrent 160 millioner kroner) – nå har Ango Pacific justert verdien ned til null.

Hadde aldri tro på jerneventyr

En erfaren forretningsmann konkluderer derfor med at prosjektet er så godt som dødt.

– Man nedskriver hele beløpet kun dersom man regner med at det ikke finnes noen mulighet for å få pengene igjen. Men det er også det alt tyder på, sier Tim Daffern, direktør for det britiske jerngruveselskapet Tynagh Iron Mines, til Politiken.

Daffern er selv kjent med gruvedrift på Grønland da han var driftsdirektør i Angel Mining som drev en gullgruve i Sørgrønland. Han er pessimistisk til Grønland som fremtidig gruvenasjon – i hvert fall når det kommer til jern.

– Isua er en gammel drøm for mange mennesker, men jeg har aldri trodd på den. Det koster mellom 60 og 65 dollar å produsere ett tonn jernmalm fra Isua, forteller han til den danske avisen og fortsetter:

– Gruveselskaper i Brasil og Australia har allerede utvunnet sitt jern og fraktet det til Kina for halvparten av den prisen. Så jernprisen må opp til ett helt annet nivå, dersom Isua noensinne skal gi noen mening.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Grønlandsk inuit jakter sel med rifle fra båt med solen i bakgrunnen

Jegeren Nukappi Brandt jakter sel på Grønland, som har vært tradisjonen på Grønland. EUs stopp i selimporten har kvelt inntekten til jegerne. Nå ser det ut til at jerngruven heller ikke vil bøte på arbeidsledigheten i landet med 57.000 innbyggere.

Foto: Brennan Linsley / Ap

Jernprisen i fritt fall

Jernprisen er nå på det laveste nivået den har vært på fem år, nemlig 70 dollar per tonn. Politiken skriver at grunnen blant annet er at byggeaktiviteten i Kina er nedadgående, og store jernprodusenter som BHP Billiton og Rio Tinto har økt produksjonen.

Dermed er de mindre jernprodusentene under hardt press.

Ett fall ned til 60 dollar er i vente ifølge Bloomberg.

Råstoff hett valgtema

Isua-prosjektet hadde basert sin arbeidskraft på flere tusen arbeidsklare kinesere.

For øyeblikket er den eneste gruven som er i emning en rubin- og safirgruve på Vestgrønland. Denne gruven ventes derimot ikke å gi mer enn 80 arbeidsplasser.

På fredag skal grønlenderne til valgurnene – ett hett tema er råstoffene under den grønlandske isen, spesielt hett er det siden opposisjonspartiet IA ønsker å omgjøre beslutningen om tillate uranutvinning på Grønland.







Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK