Hopp til innhold

Den mystiske sølvringen

Sølv har oppigjennom historien vært viktig for europeere – men også for samer. På fredag åpnet Lisbeth Sombys utstilling med en spesiell sølvring i sentrum.

Filigranssølvsmed Lisbeth Somby forteller om hvordan hun har jobbet med sin nye utstilling.

Lisbeth Somby forteller på samisk hva som gjorde denne sølvringen så spennende for henne. (Foto og redigering: Mattis Wilhelmsen.)

Da Lisbeth Somby i 2013 gikk i lære på Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo, fikk hun og hennes mester Rebecca Hannestad Tanum, en spesialomvisning i den samiske avdelingen.

Der var det noe som fanget hennes oppmerksomhet.

En sølvring med hjerteheng.

– Hjerter på en samisk fingerring, er det noe jeg har sett før?

Var et av spørsmålene Somby spurte seg.

Fant ut hvem den tidligere eieren var

Siden den gang har hun undersøkt bakgrunnen til den mystiske sølvringen, og på oppdrag fra museet laget kopier av ringen.

– Det viste seg at den hadde et stempel på innsiden, og etter å ha konferert med sølvstempelekspert Sigrid Tandberg Walle, kunne hun fortelle at formen på stempelet tilsier at den er laget i 1825, forteller Somby.

Hun fortsatte å forske på ringen.

Samiske sølvgjenstander

Slike sølvgjenstander går igjen i samisk tradisjon.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Den har vært i eie hos frøken Lydia Gunnari, som er født i 1879 i Bugøyfjord. Det interessante er at hun først var registrert som kven, men senere i 1900 som finsk, og i 1910 som norsk kvinne.

Er ringen samisk?

– Det er et åpent spørsmål, som jeg ikke kan svare på, men det som er sikkert er at den er fra Sápmi.

Forsket lite på samisk sølv

I ringen oppdaget hun også en engel. Siden det har vært forsket svært lite på samisk sølvtradisjon er det vanskelig å si om hjerter og engler er noe som er brukt som heng på samiske smykker og ringer.

– Den eneste jeg vet som har forsket på samesølv er Phebe Fjällström med boka Lappsk Silver fra 1962.

Leif Pareli har vært museumskonservator ved Folkemuseet i over 30 år. Hans arbeidsområde er samisk kultur og minoritetskultur.

(Artikkelen fortsetter under.)

Museumskonservator Leif Pareli forteller om samer og sølv, og hvorfor det var så viktig for dem.

Museumskonservator Leif Pareli forteller om hvorfor sølv var så viktig som handelsvare for samer. (Foto og redigering: Mattis Wilhelmsen.)

Han bekrefter at det er vanskelig å si om ringen som har vært museumsgjenstand i snart 100 år er av samisk håndverk eller ikke.

– Men den er fra samisk område, og sølv var en viktig handelsvare for samer. Det var lett å få med seg og plassbesparende å oppbevare, siden nomader ikke investerte i land og arealer, forteller Pareli.

Påvirket av europeisk kultur

Han mener at sølvet til samene er bevis på at europeisk kultur var en del av den samiske kulturen, og visa versa.

– Samene ble en del av den europeiske økonomien allerede for 1000 år siden, og var nok ikke så adskilt som mange vil ha det til.

Lisbeth Sombys utstilling med ringens kopier kan man fortsatt få med seg, for den vil stå til slutten av sommeren.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš sámi namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK