I natt «snudde» sola

21. og 22. desember er årets mørkeste dager, og nå går det mot lysere tider.

Karasjok, mørketid

Karasjok bru ligger midt i bygda. Bildet er tatt like etter klokken ti i formiddag og gatelysene er allerede tent.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

På tittelbildet til denne artikkelen kan du se hvor lite lys det er like etter klokken ti på formiddagen så langt nord som i Karasjok.

Gatelysene er allerede tent, selv om det er på det lyseste denne dagen.

Vintersolverv er gjerne det vi i dagligtale kaller dagen «sola snur». Nå går vi mot lysere tider. Søndag 21. desember klokken 00:03 norsk tid snudde sola.

Sola nærmest jorda

Dette skrev yr.no i en artikkel publisert i 2012:

Under solverv «snur» jorda i sin bane rundt sola. Det betyr at solen er på sitt laveste denne desemberdagen.

Noen vil kanskje synes det er rart at en kald vinterdag er vi nærmest sola, mens midt på sommeren, når det er varmest, er vi lengst vekk fra sola.

Grunnen er at jordaksen peker mot sola om sommeren slik at vi får mer sol på den nordlige halvkule.

På den andre siden av jordkloden er situasjonen motsatt, og folk må venne seg på tanken om at dagene bare blir mørkere og mørkere.

Rett etter vintersolverv øker dagens lengde veldig sakte på våre breddegrader.

Fram til 12. februar vil man merke at dagslengden øker mest om kvelden, mens den øker mest om morgenen fra 13. februar.

Dagens lengde øker raskest ved vårjevndøgn 20. eller 21. mars. Deretter avtar økningen igjen mot sommersolverv. Dette gjelder altså sør for polarsirkelen.

Nord for polarsirkelen er det omvent: Dagens lengder øker raskest rundt sommersolverv og minst rundt vår- og høstjevndøgn.

I bane rundt sola

Slik blir vintersolverv forklart i nyskjerrigper.no:

Jordkloden går i bane rundt sola, og snurrer hele tiden rundt seg selv slik at vi får dag og natt.

Jorda snurrer ikke rett opp og ned på banen den går i. Den spinner litt på skrå rundt en akse. Aksen peker i samme retning uansett hvor i banen jorda befinner seg.

Om vinteren peker den nordlige delen av jordkloden vekk fra sola, mens den sørlige halvkulen vender mot sola.

Vintersolverv er den dagen i året da den nordlige halvkulen peker aller lengst vekk fra sola. For oss i nord betyr det at dette blir den korteste dagen i året.

Om seks måneder vil jorda befinne seg i motsatt ende av banen rundt sola og den nordlige halvkulen vil være nærmest sola. Denne dagen er den lengste i året og kalles sommersolverv.

Ved vintersolverv kan vi altså glede oss over at dagene blir gradvis lengre og at det går mot lysere tider.

Nedtelling til «jól»

For vikingene betydde vintersolverv at de kunne starte nedtellingen til sin julefeiring.

Vikingene feiret nemlig midtvintersblot fire uker etter vintersolverv. Dette var en stor fest med mye mat og mjød. Høytiden ble også kalt "jól" eller "jólablot", som senere har blitt til "jul".

Forskere vet ikke helt hvorfor vikingene feiret jól, men et forslag er at de feiret solens tilbakekomst og at dagene ble lysere og lengre etter vintersolverv. Og det er jo en veldig god grunn til å feire!