Den gregorianske kalenderen korrigerer den julianske kalenderen som var 11 minutter og 14 sekunder lengre enn det tropiske året.
Det er en kalender som bruker dager som den grunnleggende enheten. Den deler dagene opp i år på enten 365 eller 366 dager. Den repeteres hvert 400. år. Det er 303 normal år, og 97 skuddår i den syklusen. Kun 100-år som kan deles på nøyaktig 400 er skuddår, de andre tre er normal år.
Forskjellen mellom den julianske og gregorianske kalenderen var 10 dager når den gregorianske ble innført, og forskjellene vokste etter følgende tabell som forfatteren Claus Tøndering har satt opp:
Hvor ofte repeteres kalendren?
I ett år er det 52 uker og én dag. Om det var nøyaktig 52 uker ville hvert år startet på samme ukedag. Den ekstra dagen gjør at hvert år forskyver ukedagen året starter med.
I tillegg har vi skuddår som legger til enda én dag, og da forskyves starten av året med to ukedager.
Vi kan sette opp et skjema som viser hvordan det vil bli over flere år på følgende måte:
Tomme celler er den ekstra ukedagen som et skuddår forskyver. Legg merke til at år 1900 ikke var skuddår.
Ved å studere tabellen kan vi se følgende, det er 28 år mellom hver gang et skuddår starter på samme ukedag. Det vil si at det er 28 år mellom hver gang kalenderen er helt lik for to skuddår.
For år som følger etter et skuddår er det først seks år til neste gang et normalår starter med samme ukedag (1919), deretter er det elleve år til neste gang (1930), så går det nye elleve år (1941, husk 1936 er et skuddår), før vi starter med seks år igjen. Syklusen blir 6-11-11
For andre år etter et skuddår er syklusen 11-6-11 og for tredje år etter et skuddår er syklusen 11-11-6.
