Den gregorianske kalender

Den gregorianske kalenderen er navnet på den kalenderen som brukes i dag. Den ble innført i Danmark-Norge 1. mars 1700.

Pave Gregorius XIII

Den gregorianske kalenderen korrigerer den julianske kalenderen som var 11 minutter og 14 sekunder lengre enn det tropiske året.

Det er en kalender som bruker dager som den grunnleggende enheten. Den deler dagene opp i år på enten 365 eller 366 dager. Den repeteres hvert 400. år. Det er 303 normal år, og 97 skuddår i den syklusen. Kun 100-år som kan deles på nøyaktig 400 er skuddår, de andre tre er normal år.

Forskjellen mellom den julianske og gregorianske kalenderen var 10 dager når den gregorianske ble innført, og forskjellene vokste etter følgende tabell som forfatteren Claus Tøndering har satt opp:

Forskjell mellom juliansk og gregoriansk kalender

Forskjell

Periode

Kommentar

7 dager

1100-1300

ingen endring i 1200, som kan deles på 400

8 dager

1300-1400

 

9 dager

1400-1500

 

10 dager

1500-1700

ingen endring i 1600, som kan deles på 400

11 dager

1700-1800

 

12 dager

1800-1900

 

13 dager

1900-2100

ingen endring i 2000, som kan deles på 400

Hvor ofte repeteres kalendren?

I ett år er det 52 uker og én dag. Om det var nøyaktig 52 uker ville hvert år startet på samme ukedag. Den ekstra dagen gjør at hvert år forskyver ukedagen året starter med.

I tillegg har vi skuddår som legger til enda én dag, og da forskyves starten av året med to ukedager.

Vi kan sette opp et skjema som viser hvordan det vil bli over flere år på følgende måte:

Ukedagen 1. januar faller på

Ma

Ti

On

To

Fr

1900

1901

1902

1903

1904

 

1905

1906

1907

1908

 

1909

1910

1911

1912

 

1913

1914

1915

1916

 

1917

1918

1919

1920

 

1921

1922

1923

1924

 

1925

1926

1927

1928

 

1929

1930

1931

1932

 

1933

1934

1935

1936

 

1937

1938

1939

1940

 

1941

1942

1943

1944

 

1945

1946

1947

1948

 

1949

1950

1951

1952

 

1953

1954

1955

1956

 

1957

1958

1959

1960

 

1961

1962

1963

1964

 

1965

1966

1967

1968

 

1969

1970

1971

1972

 

1973

1974

1975

1976

 

1977

1978

1979

1980

 

1981

1982

1983

1984

 

1985

1986

1987

1988

 

1989

1990

1991

1992

 

1993

1994

1995

1996

 

1997

1998

1999

2000

 

2001

2002

2003

2004

 

2005

2006

2007

2008

 

2009

2010

2011

2012

Tomme celler er den ekstra ukedagen som et skuddår forskyver. Legg merke til at år 1900 ikke var skuddår.

Ved å studere tabellen kan vi se følgende, det er 28 år mellom hver gang et skuddår starter på samme ukedag. Det vil si at det er 28 år mellom hver gang kalenderen er helt lik for to skuddår.

For år som følger etter et skuddår er det først seks år til neste gang et normalår starter med samme ukedag (1919), deretter er det elleve år til neste gang (1930), så går det nye elleve år (1941, husk 1936 er et skuddår), før vi starter med seks år igjen. Syklusen blir 6-11-11

For andre år etter et skuddår er syklusen 11-6-11 og for tredje år etter et skuddår er syklusen 11-11-6.