Hopp til innhold

Ønsker flyktninger velkommen til bygda

Kommunestyret i Karasjok ønsket i utgangspunktet ikke å ta imot én eneste flyktning. Nå får de mulighet til å ombestemme seg.

Flere titalls innbyggere i Karasjok demonstrerte lørdag mot kommunestyrets vedtak om å ikke ta imot flyktninger.

Se video av demonstrasjonen, og hva de oppmøtte sier om det å ta imot flyktninger til Karasjok kommune.

Flere titalls innbyggere møtte opp på demonstrasjon som ble arrangert i Karasjok i ettermiddag. Der ville initiativtakerne markere at de ønsker flyktninger velkommen til bygda, og at de dermed er uenige med brorparten av politikerne i kommunen.

– Vi mener Karasjok kommune har evner, ressurser, vilje og hjerterom til å ta vår del av ansvaret når et helt folk har lagt ut på flukt, sa Pål Hivand innledningsvis, og ble møtt med applaus.

Han pekte på hvilken ressurs de syriske flyktningene kan være for kommunen, og nevnte blant annet at mer enn hver femte syrer fra landsbygda har høyere utdanning.

Hivand og Balto

Pål Hivand og Randi Balto er to av initiativtakerne til dagens demonstrasjon.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Det anslås at 10.000 syriske flyktninger vil ankomme Norge de neste tre årene. Kommunen har fått forespørsel om å ta imot noen av dem. Kommunestyret sa nei. Det fikk ordfører Anne Toril Eriksen Balto til å reagere.

– Jeg ønsket veldig gjerne å ta imot flyktninger hit til kommunen. Det er et menneskelig ansvar vi har, sa ordfører Anne Toril Eriksen Balto til NRK før sommeren.

– Hvorfor blir det ikke slik, da?

– Fordi kommunestyret sier nei. De tok det ikke engang opp til vurdering, slik at vi kunne se hvilke muligheter vi har.

Eriksen Balto deltok også på demonstrasjonen i dag, og annonserte at hun igjen skal løfte saken opp i kommunestyret. Denne gangen håper hun at utfallet blir annerledes.

– Etter de signalene som har kommet fra de ulike partiene nå, tror jeg utfallet kan bli positivt. Jeg ønsker at dette går igjennom, og at vi kan ønske flyktningene velkommen til Karasjok.

Ingrid Tjikkom

23 år gamle Ingrid Tjikkom viste sin støtte til de mange tusen syriske flyktningene som anslås å ankomme Norge iløpet av de neste tre årene.

Foto: Ingrid Tjikkom / NRK

Opp til opinionen

John Nystad i Samefolkets Parti proklamerte følgende til de oppmøtte:

– Heldigvis er det noe som heter opinionen, og det er folket. Dere som er her i dag som mener noe annet enn oss politikerne.

Han stiller spørsmål ved hvorfor flyktningene skal bli møtt med en så kald skulder i kommunen og bygda.

John Nystad

John Nystad i Samefolkets Parti talte for de oppmøtte i Karasjok i dag. – Kanskje vi nå kan åpne døra på gløtt.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

– Kanskje vi nå kan begynne å åpne noen dører på gløtt og vise litt støtte.

Én av initiativtakerne, Randi Balto, er glad for at så mange i Karasjok valgte å møte opp på demonstrasjonen, og sier det viser at mange faktisk er uenige med politikerne.

– Karasjok kommune har kapasitet. Vi har hus, ressurser, kompetanse, og vi er et flerkulturelt samfunn. Vi burde kunne ta imot folk fra andre deler av verden.

Ingrid Tjikkom er enig:

– Denne demonstrasjon er viktig for Karasjok for å vise at vi bryr oss og at de er velkomne. Det er folk som bryr seg.

SE VIDEOEN I HOVEDBILDET FOR FLERE REAKSJONER OG KOMMENTARER!

Korte nyheter

  • Oppfordrer til boikott av sametingsvalget

    Til sommeren gjennomføres det nyvalg til Sametinget på finsk side. Valget fra i høst ble underkjent, fordi valgkomiteen fjernet flere personer fra Sametingets valgmanntallet før valget i høst.

    Professor Rauna Kuokkanen ved Lappi universitet oppfordrer til boikott av sametingsvalget på finsk side, som må gjennomføres på nytt til sommeren.

    – Ikke stem ved valget eller still opp som kandidat ved valget. Det er en måte å vise styrende organer med den finske stat i spissen, at vi ikke godtar at den finske stat og rettsapparatet blander seg inn i saker som angår oss samer, skriver Kuokkanen i en kronikk publisert i avisa Ávvir.

    Sametingspolitikere på finsk side er ikke enig i at boikott av valget er rett vei å gå.

    – Meget god og treffende analyse av Rauna Kuokkanen i denne saken, men jeg ønsker at folk stiller opp og stemmer ved valget. Det er vår måte å vise at vi bryr oss om samiske saker, sier sametingsordfører Piritta Näkkäläjärvi ved Sametinget på finsk side.

    Näkkäläjärvi får støtte fra flere andre sametingsrepresentanter som ikke ønsker noen boikott av sommerens nyvalg.

    – Vi må heller støtte opp om valget, for Sametinget er eneste måte å nå ut med våre samiske saker og utfordringer, sier sametingsrepresentant Asko Länsman.

  • – Min eksisteansa sáhttá jávkat boahttevaš logi jagi siskkobealde

    Les på norsk.

    Odne rahppui ONa Eamiálbmotáššiid Bistevaš Foruma. Forumas deaivvadit eamiálbmogat miehtá máilmmi ságastit eamiálbmotgažaldagaid birra.

    Dán jagi lea eareonoamaš fuomašupmi eamiálbmogiid rievtti iešmearridanvuoigatvuhtii ONa eamiálbmotdeklerašuvna oktavuođas.

    Ráhpamis válljejuvvo Hinou Oumarou Ibrahim, gii gullá eamiálbmogii mbororo:i Chad:s, sáhkadoallin. Su ráhpansártnis son muitala ahte eamiálbmogat vásihit garra deattu.

    – Lea ain guhkes mátki iešmearrideapmái. Iešmearrideapmi mearkkaša ahte mii leat dohkkehuvvon eamiálbmogin. Ja erenoamážit dál, min eksisteansa eamiálbmogin lea deattu vuolde. Min eksisteansa sáhttá jávkat boahttevaš logi jagi siskkobealde.

    Ibrahim muitala maid ahte eamiálbmogiid iešmearrideapmi sáhttá leat ovdamunnin boahkaide, ja čilge ahte eamiálbmogiid árbemáhttu sáhttá čoavdit máilmmis ollu váttisvuođaid.

    – Eamiálbmogat suodjalit min málmmi biologalaš máŋggabealatvuođa ja eatnamiid.

    – Eamiálbmotriekti iešmearrideapmái ii leat áittá, muhto baicce bálggis midjiide buohkaide ovttas vázzit, lohká son.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: AP
  • Mener urfolks eksistens er under press

    Loga sámegillii.

    I dag åpnet FNs permanente forum for urfolkssaker. På forumet samles urfolk fra hele verden for å diskutere urfolksspørsmål.

    Årets forum har et særlig fokus på urfolks selvbestemmelse i kontekst av FNs erklæring om urfolks rettigheter.

    Under åpningen av ble Hindou Oumarou Ibrahim valgt til ordstyrer for årets forum. Hun er fra Chad, og tilhører urfolket mbororo.

    I åpningstalen hennes sier hun at urfolks eksistens er under press.

    – Veien til selvbestemmelse er fortsatt lang. Selvbestemmelse er en anerkjennelse av vår eksistens som urfolk. Og nå, mer enn noen gang, er vår eksistens som urfolk under press. Vår eksistens kan forsvinne i løpet av det neste tiåret, sier Hindou Oumarou Ibrahim.

    Videre sier hun at urfolks selvbestemmelse er til nytte for alle, og peker på at urfolks tradisjonelle kunnskap kan bidra til å løse problemer verden står overfor.

    – Som de ekte beskytterne av verdens biomangfold, urfolk beskytter vår moder jord.

    – Urfolks rett til selvbestemmelse er ikke en trussel, men det er en vei for oss alle til å gå sammen, fortsetter hun.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: Peter Dejong / AP