Delte meninger om samiske navn

John Kappfjell på Majavatn har tatt til orde for at flere av stedene i indre Helgeland burde skilt med samiske og norske stedsnavn, på samme måte som Bodø nylig fikk.

Kappfjell viser til distriktets sterke og historielange samiske tilknytning, og får støtte fra andre samer.

– Jeg er selvfølgelig positiv til det initiativet som John Kappfjell har tatt for å få samiske stedsnavn frem i vårt område, sier Leif Elsvatn. Han er tidligere leder i det sørsamiske kultursenteret Sitji Jarnge i Hattfjelldal.

– Har allerede samiske navn

Mange steder i dette distriktet har allerede tradisjonelle samiske navn, som samene i området nå vil få synliggjort igjen.

For Hattfjelldal innebærer det navnet Aarporten, som er en landskapsbeskrivelse. For Grane, Gaaloen, som er et vadested, og for Vefsn, Vaapsten, som er benevnelsen på Vefsna.

For alle med tilføyelsen «tjielte», som betyr kommune.

– Et slikt initiativ ble tatt allerede på 1990-tallet overfor Hattfjelldal kommune. Da var kommunen veldig velvillig til at man skulle få skilting, ikke bare av kommunenavnet, men også av navn på lokaliteter. Kommunen var positiv, men det det viste seg imidlertid at når det gjaldt Veivesenet så var det litt mer problematisk. De var uhyre skeptisk til å sette opp skilt på lokaliteter, forklarer Elsvatn.

Leif Elsvatn sier det ikke er blitt tatt et slikt initiativ igjen før nå.

Ordføreren i Hattfjelldal, Asgeir Almås, syns forslaget er bra. Han ser det blant annet som aktuelt på grunn av at kommunen har to samiske institusjoner i bygda, Samisk Kultursenter, Sijti Jarnge og Sameskolen for Midt Norge, Gaaske-Nøørjen samienskovvle.

– Det er en prosedyre med både forslagsstilling og behandling for å få det samiske navnet etablert, men det bør normalt åpne for at navnet kommer på plass, sier ordføreren til Helgeland Arbeiderblad .

Han tror heller ikke det vil være store motforestillinger mot dette blant bygdefolket for øvrig.

– Ser ikke helt behovet

Ordførerne i Vefsn og Grane, Jann-Arne Løvdahl og Bjørn Ivar Lamo, ser derimot ikke umiddelbart behovet for at kommunene får likestilte samiske navn.

De er imidlertid villige til å se på saken om det fremmes forslag om samiske navn.

– Selv ser jeg det nok som mer viktig for det samiske miljøet og kulturen å få skapt gode driftsmessige forutsetninger for reindrifta, enn at kommunen får et samisk navn. Grunnen er at forutsetningene for det samiske språket og den samiske kulturen er knyttet til reindrifta, sier Lamo til avisa.