Hopp til innhold

Debuterte i «Glassdukkene»

Juss-studenten debuterte som skuespiller, men hun holder fast på den norske lovboken.

Guro Olaussen

Guro Olaussen studerer juss i Universitetet i Tromsø for tiden. Hun kan tenke seg mindre skuespilleroppdrag, men studiene er førsteprioritet.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

– Det var utrolig gøy, og jeg kunne absolutt tenkt å gjøre mer skuespill ved siden av studiene, sier Guro Olaussen.

  • Sjekk video lenger nede i saken

Jenta fra Karasjok debuterer i kveld som skuespiller i den norske filmen «Glassdukkene». Selv om hun fikk en liten rolle i Nils Gaups spillefilm, så er hun nøktern om hun vil satse som fulltidsskuespiller. Hun ønsker først og fremst å fullføre juss-studiene ved Universitetet i Tromsø(UiT).

– Jeg har ønsket å bli advokat siden jeg var ti år gammel, sier hun.

Krimthrilleren tar utgangspunkt i en krimbok som legen og forfatteren Jorun Thørring har skrevet. Dette er den første boken om politietterforskeren Aslak Eira i en triologi serie. Alle bøkene skal etter planen filmatiseres.

– Mer action

Regissør Nils Gaup sier at det var utfordrende å lage filmen. Han ønsket mer action og valgte derfor å sette flere scener utendørs.

– Det er en klassisk krim der et menneske blir drept og en etterforsker blir satt på saken for å løse ugjerningen. Utfordringen var å få litt mer fart i filmen. Mer action, sier Gaup.

Han forteller også at de er veldig takknemlige for den hjelpen de fikk hos lokalbefolkningen. De fikk helikopter til disposisjon for å filme enkelte scener. I tillegg var Tromsø brannvesen behjelpelig med kran.

– Vi opplevde lokalbefolkningen som veldig behjelpelig, og vi setter stor pris på det, sier han.

Dro på kino i lag med venninnene

Guro Olaussen har sett filmen allerede på onsdag på førpremiere visning, men fikk med seg venninnene til selveste norgespremieren på fredagskvelden.

–Jeg skulle gjerne ha sett filmen for første gang i lag med venninnene mine, fordi de gir meg de beste reaksjonene, sier hun.

Guro Olaussen tok med seg venninnene sine på norgespremiere, for å se hennes filmdebut.

Foto/redigering Dragan Cubrilo

Venninnegjengen var veldig fornøyd med filmstjerna deres, spesielt Signe.

– Jeg synes Guro var den beste av alle, sier hun.

Blir det Hollywood neste, Guro?

– Helt sikkert ikke med det første, men... Oh nei! Herregud hvem vet. Men æ skal først og fremst fullføre studiene og bli jurist.

Treer til femmer

Tromsøværingene som var å så på Glassdukkene var veldig fornøyde med å se hjemområdet deres bli om til en filmscene. Gjennomsnittet ga filmen en sterk firer.

For enkelte var det ikke bare den kjente naturen som de likte, men de sa det var koselig å se kjentfolk på film.



Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK