Hopp til innhold

– Joiken er ikke genetisk

Er det bare samene som har en rett til å joike? Og kan en ikke-same joike på selve nasjonaldagen? Debatten raser i Sverige.

Sami Grand Prix

Sami Grand Prix samler joikere fra hele Sapmi hver påske, men det er ingen selvfølge at det kun er samer som kan joike,mener svensk musikkprofessor.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

Hvem har rett til å joike? Skal ikke-samer kunne ta joiken til seg? Og er det fornærmende at en ikke-same skal joike på samenes nasjonaldag?

Det er blant spørsmålene som har vært til gjenstand for heftig debatt i forrige uke på svensk side av Sápmi etter at det ble kjent at en ikke-samisk musiker skal joike under feiringen av Samefolkets dag 6. februar i Gøteborg.

Den samiske kulturarbeideren, danseren og joikeren Ola Stinnerbom reagerte svært kraftig på at en svenske skal joike på den offisielle markeringen av Samefolkets dag.

– Nå får ikke vi engang beholde joiken som vår egen kulturarv, skrev den samiske danseren og joikeren Ola Stinnerbom på sin egen hjemmeside etter at nyheten ble kjent.

Ingen samisk joikerett

Ola Stinnerbom vant Samisk Grand Prix

Ola Stinnerbom deltok og vant sangdelen av Sami Grand Prix i 2007.

Foto: Åse Pulk / NRK

Det er sameforeningen i byen i samarbeid med kommunen som har bedt den svenske musikeren og musikkprofessoren Olle Edström om å joike under den offisielle markeringen av den samiske nasjonaldagen.

– Jeg synes at det er kjempeviktig at vi holder fast på joiken som et spesifikt samisk uttrykk. Vi kan ikke dele ut joiken til andre, sa Stinnerbom til SR Sameradioen i forrige uke.

Leder Johannes Marainen i Gøteborgs sameforening sier til kanalen at på grunn av trang økonomi kunne de ikke hente inn en samisk joiker utenfra til markeringen. Kommunen ba sameforeningen om å finne en lokal joiker.

– Den eneste som jeg kjenner til som kan joike her i Gøteborg, er Olle Edström. Jeg kan ikke forstå at han tar bort noe av æren ved å joike på denne dagen, han er æresmedlem i sameforeningen og jeg tror ikke noen av våre medlemmer vil være opprørt over dette. Jeg forstår ikke kritikken, sier Marainen.

Ingen samisk rett

Olle Edström

Den svenske musikkprofessoren Olle Edström skal joike på samenes nasjonaldag i Gøteborg. Ikke alle liker det.

Foto: SR Sameradioen

Musikkprofessoren Olle Edström sier til SR Sameradioen at han lærte seg joik på begynnelsen av 70-tallet da han i sitt doktoravhandlingsarbeid om joik også transkriberte store mengder med joik. Han sier at han har samarbeidet med en rekke samiske joikere både på svensk og norsk side av Sápmi, og han har forsøkt å lære seg nordsamisk.

Edström synes ikke at bare samer skal ha en rett til å joike.

– Jeg har bare gode intensjoner. Det finnes ikke noe genetisk som sier at mennesker som ikke er født inn i den samiske kulturen, ikke kan joike.

– Veldig underlig

Biret Risten Sara

Biret Risten Sara er tradisjonell joiker. Hun synes det er rart at en svenske skal joike på 6. februar.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Spellemannsnominert joiker Biret Risten Sara fra Karasjok sier til NRK at dersom noe lignende ville skjedd under feiringen av samenes nasjonaldag på norsk side av Sápmi, ville det blitt ramaskrik.

– Jeg tror folk ville reagert svært sterkt dersom en nordmann ble hyret inn til å joike på samenes nasjonaldag. Det er en viktig dag for samene, og jeg tror samer vil se og høre joik fra andre samer på den dagen. Det virker veldig underlig og upassende at en svenske skal joike, sier hun.

Sara understreker at hun ikke har noe imot at ikke-samer joiker generelt, heller tvert imot.

Hun sier at det hele tiden blant annet arrangeres joikekurs for å få flere, også ikke-samer, til å joike.

Den tradisjonelle joikeren sier at det er et viktig element i denne saken som det samiske samfunnet ikke bør overse.

– Dersom det er slik at samene i dette området ikke lenger kan joike, så er det alvorlig. Er det slik at det bare er forskerne igjen som kan joike, så er ikke det bra.

– Men er det ikke bra at joiken i det minste høres?

– Jo, det er bra, men det er ikke bra dersom samene ikke lenger kan joike og vi må hente inn folk utenfra for å joike til oss. Da er det noe som er alvorlig galt.

Korte nyheter

  • Vestre lea ođđa dearvvašvuođaministtar

    Stáhtaráđis gonagaslaš šloahtas odne lea stáhtaministtar, Jonas Gahr Støre, almmuhan iežas stáhtaráđđemolsašumiid.

    Jan Christian Vestre lea ođđa dearvvašvuođaministtar.

    Romsalaš Cecilie Myrseth lea nammaduvvon ealáhusministtarin ja Marianne Sivertsen Næss lea ođđa guolástusministtar.

    Marianne Sivertsen Næss lea Hámmerfeastta ovddeš sátnejođiheaddji ja dál son lea vuosttas háve nammaduvvon stáhtaráđđin.

    Ekstraordinært statsråd
    Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
  • Bekreftet: Vestre blir ny helseminister

    Jan Christian Vestre blir helseminister etter Ingvild Kjerkol. Cecilie Myrseth blir næringsminister, mens Marianne Sivertsen Næss blir fiskeriminister.

    Vestre (Ap) kommer fra jobben som næringsminister. Det blir Myrseth (Ap) fra Troms som overtar etter ham. Sivertsen Næss (Ap) fra Finnmark er et nytt fjes i regjeringen og kommer fra rollen som leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

    De tre ble presentert på Slottsplassen etter et ekstraordinært statsråd på slottet fredag.

  • Kan ta ut 37 jerver i Troms og Finnmark

    Rovviltnemnda for region 8, som er Troms og Finnmark, har vedtatt fellingskvotene for jerv, bjørn og ulv i regionen.

    Det er satt en kvote for lisensfelling på 37 jerver i perioden 20. august 2024 til 15. februar 2025.

    For Finnmark settes kvoten til 25 jerv, hvorav inntil 12 tisper. Av kvoten kan inntil 7 felles i A-området, hvorav inntil 3 tisper.

    For Troms og samarbeidsområdet med Nordland settes kvoten til 12 jerv, hvorav inntil 7 tisper, Av kvoten kan inntil 6 felles i A-området, hvorav inntil 4 tisper.

    Betinget skadefelling av 3 bjørner gjelder i perioden 1. juni 2024 til 15. februar 2025. Lisensfellingen på 3 bjørner gjelder fra 21. august til 15. oktober 2024.

    Betinget skadefelling av 3 ulver gjelder fra 1. juni 2024 til 15. februar 2025.