Hopp til innhold

De unge vil at Kautokeino skal bestå

En fersk meningsmåling av Sentio viser at blant de under 30 år vil mer enn 7 av 10 spurte at Kautokeino kommune ikke skal slå seg sammen med andre kommuner.

Publikum ser på vanndrag fra brua i Kautokeino

På lørdag var det et konsentrert publikum som fulgte vanndrag fra Kautokeino brua. Undersøkelsen til Sentio viser at kun hver tredje av disse, enten er for kommunesammenslåing eller ikke har tatt standpunkt enda.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

I Sentio sin meningsmåling kommer det fram at 72,5 prosent av Kautokeinos innbyggere under 30 år ikke vil at kommunen deres skal slåes sammen med andre kommuner.

Deres målinger viser samtidig at i landsgjennomsnittet vil 55,9 prosent at kommunen deres bør være som i dag.

Kautokeinos unge er dermed betraktelig mer i mot en kommunesammenslåing enn det landets befolkning forøvrig er.

Forstår hvorfor

Totalt er det 72,2 prosent i Kautokeino som vil at Kautokeino skal være en kommune som i dag. Blant de over 60 er det lavest oppslutning om å være egen kommune, men også den høy: 65,6 prosent.

Den overveldende enigheten forstår sittende ordfører Klemet Erland Hætta godt:

– Kautokeino kommune er Norges største kommune, og det medfører at det er langt til nabokommunene. Det andre folk frykter er hvordan det vil gå med det samiske dersom vi blir slått sammen med andre kommuner.

Klemet Erland Hætta og Klemet Klemetsen

Kautokeino ordfører Klemet Erland Hætta forstår befolkningens skepsis til kommunesammenslåing. (bildet er fra en tidligere anledning.)

Foto: Åse Pulk / NRK

Ung Frp-kandidat sier nei

NRK traff Frps unge kandidat til kommunestyret, Ole Martin Hætta Strand, mens han var billettør under Kautokeino vanndrag.

Den unge mannen hadde tid til å ta seg en pause og slå av en prat med NRK Sápmi.

Heller ikke han vil at kommunen Kautokeino skal slutte å eksistere.

Ole Martin Hætta Strand

20 åringen Ole Martin Hætta Strand er på Frps liste til kommunevalget. Han er også skeptisk til kommunesammenslåing.

Foto: Skjermdump / NRK

– Nei, jeg er i mot en kommunesammenslåing. Kautokeino er allerede Norges største kommune, så å bli enda større tror jeg blir kaos.

Også han frykter for det samiske i kommunen.

– Det kommer jo an på hvilken kommune man eventuelt ble slått sammen med. Dersom det blir Alta, så tror jeg det samiske tilbudet blir dårligere.

Utsagnet til ordføreren og Frps kandidat stemmer med undersøkelsen. Hele 67,3 prosent tror det samiske tilbudet i Kautokeino vil svekkes dersom det blir kommunesammenslåing.

– Reformen er ikke tiltenkt nordområdene

Kommunereformen er ikke i det hele tatt tilpasset forholdene i kommunen hans, sier ordføreren.

– Om vi skal sammenligne med kommunene på Østlandet, så skal man her slå sammen Miron, Ávži, Kautokeino, Ákšomuotki, Soahtafielbma, og så slår man de kommunene sammen. Men de er allerede i samme kommune, så denne reformen er ikke tiltenkt nordområdene.

De aller fleste vil bli boende

Folket i Kautokeino er glade i kommunen sin viser den samme undersøkelsen.

Nesten 8 av 10, 77,5 prosent, svarer at det er «svært sannsynlig» eller «noe sannsynlig» at de kommer til å bo i kommunen om fem år.

Kun 11,8 har svart «svært usannsynlig» eller «noe usannsynlig».

Etterlyser bedre tilbud til de unge

Blant de unge er bostedslojaliteten lavere. 54,2 prosent av de under 30 har svart svært sannsynlig eller noe sannsynlig at de fortsatt bor der om fem år.

Lise Karita Hætta

Lise Karita Hætta etterlyser større fokus på tilbud til de unge i kommunen sin.

Foto: Skjermdump / NRK

Mens 1 av 4 av de under 30 år (28,2 prosent) sannsynligvis kommer til å flytte ut.

Ei av de NRK traff under Vanndragen, Lise Karita Hætta (23), mener at ungdomstilbudet i Kautokeino må forbedres.

– Jeg kommer til å stemme under valget, og det viktigste for meg er at tilbudet for oss unge blir bedre i Kautokeino.

vanndrag på elva i Kautokeino med publikum i forgrunnen

NRK Sápmi snakket med unge velgere under vanndraget på lørdag i Kautokeino.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK