Hopp til innhold

Synes det er merkelig at samiske filmer ikke får konkurrere om TIFF-priser

Åtte samiske kortfilmer har premiere på Tromsø internasjonale film festival (TIFF) denne uka, men ingen av dem ble valgt ut til å konkurrere om filmprisene til TIFF.

Anne Lajla Utsi

Direktør Anne Lajla Utsi i Internasjonalt samisk filmsenter.

Foto: Åse Pulk/NRK

Dette synes direktøren i Internasjonalt samisk filmsenter er merkelig.

Fem priser deles ut under Tromsø Internasjonale Filmfestival . Egne juryer står for utvelgelsen, og prisene deles ut under festivalens avslutningssermoni.

Totalt var 182 filmer sendt inn til vurdering til årets program. Av disse er 42 valgt ut til visning på festivalen, hvor av 25 er i konkurranse om å vinne Tromsøpalmen.

Tromsøpalmen tildeles beste film i konkurranse i Film fra Nord-programmet, men blant de konkurrerende filmene finnes ingen av de åtte samiske kortfilmene som har premiere på TIFF.

– Merkelig

Direktør Anne Lajla Utsi i Internasjonalt samisk filmsenter synes det er rart at man har klart å unngå å nominere samiske filmer til konkurranseprogrammet.

– Jeg setter et stort spørsmålstegn ved det og det spørsmålet har jeg også fremmet til TIFF. Dette er et rekordår for samisk film, for så mange samiske filmer er aldri før blitt vist på TIFF, og jeg synes det er merkelig at ingen av filmene er valgt ut til konkurranseprogrammet.

Tirsdag hadde Sara Margrethe Oskals film «Nordlyset ser deg» premiere og fredag har hele syv samiske kortfilmer premiere.

Utsi ser at det ikke er noe å gjøre mer med saken i årets TIFF, men har allerede invitert TIFF til et samarbeid for å unngå å komme i samme situasjon i framtiden.

– Nådde ikke helt opp kvalitetsmessig

Programansvarlig for Film fra Nord, Erling Falch sier at de har en todelt måte å juryere på.

– Vi ser først og fremst på kvaliteten og plukker ut det vi ønsker. Samtidig prøver vi å gjenspeile litt av trendene i de 170 filmene som er påmeldt. Hvis det er en som er veldig aktuell på en eller annen måte, så prøver vi å gjenspeile det, selv om den ikke nådde helt opp i kvalitetsvurderingen til juryen. Det er 10 filmer med samisk relevans i programmet, så derfor er det rart at hun reagerer sånn. Det er masse fra det samiske miljøet som vises.

– Hva slags kvalitet er dere på utkikk etter når dere velger filmer til konkurranseprogrammet?

– I utgangspunktet er det vanskelig å gi et svar på det, fordi det er en subjektiv opplevelse, men det var en forholdsvis enig forhåndsjury som mente at disse filmene kanskje ikke nådde helt opp, men at vi burde ha dem i sideprogrammet, sier Falch.

Det er verdt å nevne at den samiske regissøren Marja Bål Nango tirsdag vant debutantprisen Skårungen , men den prisen er det ikke TIFF som deler ut, men Nordnorsk filmsenter. Prisen gis til en regissør som for første gang regisserer en film med støtte fra Nordnorsk filmsenter.

Korte nyheter

  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • – Ráđđehusa fápmopáhkka dagaha Klondyke-vuoiŋŋa

    Sámedikki presideanta Silje Karine Muotka (NSR) atná unohassan go leat dieđihuvvon nu olu bieggaindustriijaprošeavttat.

    – Ráđđehus lea Muolkkuid elektrifiserenmearrádusa ja fápmopáhkaset bokte dagahan ahte máŋgasii lea šaddan hirbmat Klondyke-vuoigŋa, cuiggoda Muotka.

    Muotka mielas lea dárbu árvvoštallat realismma das go leat nu ollu ođđa prošeavttat mat dieđihuvvojit.

    – Sámi vuoigatvuođalaččaide, sihke boazodollui, dáloniidda, eará guohtonealáhusaide, meahcásteaddjiide ja mearrasámiide čuhcet hui garrasit buot dát proseassat mat dál fertejit čađahuvvot. Dat dagahit garra dáistalemiid ja leat hui ressursagáibideaddjit, váruha Muotka.

    Les på norsk

    Silje Karine Muotka
    Foto: Emma-Marie B. Whittaker / NRK
  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK