Hopp til innhold

Dette er årets veivisere

Å bli samisk veiviser blir stadig mer populært. Nå er det 21. kullet styrket med to ekstra veivisere og skal til høsten sendes Norge rundt for å lære norske elever om samisk kultur og samfunnsliv.

veivisere

Fra venstre: Naimi Renander Bransfjell, Emilie Madelen Biti-Jessen, Sunna Regine Inga, Benedikte Hansen-Seljebu, Kaija Aira Amundsen og Mariela Nordsletta Somby.

Foto: Solveig Norberg / NRK

Det neste skoleårets veivisere ble lansert under språkkonferansen Giellabiellja i Bodø i kveld.

I år har de også økt antallet veivisere fra fire til seks stykker.

– Vi opplever at det er stort behov for å lære mere om samer, samisk kultur og språk, så derfor har vi økt fra fire til seks veivisere, sier rektor Liv Inger Somby på Samisk høgskole.

Dette er årets veivisere:

årets veivisere

Emilie Madelen Biti-Jessen (23) fra Tana.

Foto: Solveig Norberg / NRK
Bilde av Mariela Nordsletta Somby.

Mariela Nordsletta Somby (19) fra Karasjok.

Foto: Solveig Norberg / NRK
Bilde av Benedikte Hansen-Seljebu.

Benedikte Hansen-Seljebu (19) fra Hammerfest.

Foto: Solveig Norberg / NRK
Bilde av Sunna Regine Inga.

Sunna Regine Inga (25) fra Sortland.

Foto: Solveig Norberg / NRK
Bilde av Kaija Aira Amundsen.

Kaija Aira Amundsen (19) fra Bodø.

Foto: Solveig Norberg / NRK
Bilde av Naimi Renander Bransfjell.

Naimi Renander Bransfjell (19) fra Røros.

Foto: Solveig Norberg / NRK

Vil fremme det lulesamiske

Én av de seks veiviserne er Kaija Aira Amundsen (19) fra Bodø.

– Jeg har alltid brent for å fremme det samiske i samfunnet. Og så har man jo selv kjent på det at det er altfor lite kunnskap om den samiske kulturen, sier hun om hvorfor hun søkte som veiviser.

Hun håper at kunnskapen de sprer til elever rundt om i Norge, vil bidra til å minske fordommer og negative holdninger mot samer.

Bilde av Kaija Aira Amundsen

Kaija gleder seg til et spennende år med reising over hele Norge.

Foto: Ingrid Elise Trosten / NRK

Kaija er fra lulesamisk område, og har et sterkt ønske om å vise frem mer av den lulesamiske delen av Sápmi.

– Det jeg har hatt litt fokus på da jeg gikk inn i dette, er at jeg har lyst til å løfte det lulesamiske perspektivet i Sápmi.

– For jeg syns ofte at det som blir representert, og det som kanskje er en uskreven definisjon av det å være same, er det nordsamiske med reindrifta, og at det ofte er det som blir synliggjort i Sápmi, men også i samfunnet, legger hun til.

Møtt fordommer på skolen

Naimi Renander Bransfjell (19) fra Brekken i Trøndelag er også en av de seks samiske veiviserne. Også for henne var kunnskapsmangelen om samer en av årsakene til at hun søkte seg til veiviserordningen.

Selv har hun opplevd fordommer mot samer, blant annet på skolen, og opplever at hun har fått skylda for ting bare fordi hun er same.

Bilde av Naimi Renander Brannsfjell.

Naimi tror kunnskap kan bidra til mindre fordommer mot samer.

Foto: Ingrid Elise Trosten / NRK

– Det er ofte diskusjoner i en alder der folk er veldig glad i å kjøre scooter. Så det er jo ofte vi som får skylda for at de ikke kan kjøre fritt, sier hun.

– Jeg tror at kunnskap kan bidra mye til at jeg kan hjelpe folk til å forstå, sier hun.

Mangfoldig gjeng, men ingen gutter

I år er det stor geografisk spredningen i gruppa, med både sør-, lule- og nordsamiske veivisere. I tillegg er de fra nordsamisk område fra både sjø-, marka- og innlandssamiske deler av Sápmi.

– Jeg syns det er veldig fint i år at vi dekker såpass mange områder av Sápmi. Og får lov til å være med på å vise at vi har så mange ulike samiske språk og så mange ulike samiske kulturer. Bare det at vi stiller i ulik kofte med ulikt språk, sier Kaija Amundsen.

Lena Susanne Gaup, koordinator for veiviserne, er meget fornøgd med årets bukett.

Laila Susanne Gaup

Laila Susanne Gaup er svært fornøgd med årets veivisere.

Foto: Solveig Katarina Fossum Norberg / NRK

– Styrken med årets kull er at de er fra så ulike steder i Sápmi, noe som gjør at de er veldig mangfoldige.

De nye veiviserne er kanskje mangfoldige geografisk, men i år er det ingen gutter å finne i gruppa.

I april utvidet de søknadsfristen i håp om å få flere mannlige søkere. Likevel er det altså seks jenter som nå er valgt ut.

– Vi vet ikke hvorfor det er sånn, sier rektor Liv Inger Somby på Samisk høgskole om mangelen på mannlige veivisere.

Nå skal de fremover fokusere mer på rekruttering av gutter til ordningen.

– Vi må spørre oss selv om hvorfor det er sånn at de ikke søker, sier rektoren.

Liv inger Somby

Rektor Liv Inger Somby sier de må se på hvorfor få gutter søker på ordningen.

Foto: Solveig Katarina Fossum Norberg / NRK

Vil nå ut til flere skoler

Koordinator Lena Susanne Gaup er glad for at de nå har utvidet ordningen med to ekstra veivisere.

Det avtroppende kullet fikk 190 bestillinger fra ulike skoler før de stengte muligheten til å søke, men kapasiteten strakk bare til 70 skolebesøk.

– Vi vet at vi kommer til å nå flere skoler ved å ha 6 samiske veivisere, sier koordinatoren.

Det er én av årsakene til at årets kull utvides.

De nye veiviserne skal også få bedre tid til å gjøre jobben sin. De får 30 studiepoeng og ikke 60, slik det har vært tidligere år. Det betyr færre eksamener og skolearbeid, og mer tid til å reise rundt på skoler.

– De skal få lov til å gjøre det de skal: Være veivisere ute i Norge, sier rektor Liv Inger Somby.

Korte nyheter

  • Árdnaprisen 2024

    Loga sámegillii.

    Paula Susanna Rauhala vant årets Árdnapris.

    Prisen deles ut til den kandidaten som i løpet av inneværende studieår har skrevet den beste masteroppgaven med tema knyttet til urfolk og urfolks situasjon. I år var det sju oppgaver som var nominerte.

    Rauhala har skrevet en masteravhandling om runebommen til noaidien Paul-Ánde/Anders Paulsen.

    Det er UiT og Senter for samiske studier som deler ut prisen på 10 000 kr.

    Prisutdelingen skjedde på årets Riddu Riđđu festival. Prisen har blitt delt ut siden 2018.

    Paula Susanna Rauhala.
    Foto: Ida Emilie Lindseth / NRK
  • Árdna-bálkkašupmi 2024

    Les på norsk.

    Paula Susanna Rauhala vuittii dán jagáš Árdna-bálkkašumi.

    Bálkásupmi geigejuvvo dasa gii lea čállán buoremus masterbarggu mas fáddá lea eamiálbmogat ja eamiálbmogiid dilálašvuohta. Dán jagi ledje ožžon čieža evttohusa.

    Rauhala lea čállán noaiddi Paul-Ánde goavdása birra.

    Leaba UiT ja Sámi Dutkamiid Guovddáš geat juohkiba bálkkašumi. Vuoitu lea 10 000 ruvnnu.

    Bálkásupmi geigejuvvui Riddu Riđđu festiválas. Lea čihččet geardde go bálkkašupmi geigejuvvo.

    Árdnaprisen 2024
    Foto: Ida Emilie Lindseth / NRK
  • Studeanttat sihkkarastet ásodaga árabut

    – Mii vásihat ahte eanet studeanttat háliidit ohcat árabut, muitala Norgga árktalaš studeanttaidovttastusa hálddahusdirektevra, Grete Sterri Kristoffersen, NRK:i.

    Vaikko ohcciidlohku Romssas lea njiedjan, de vurdojuvvo stuora lassáneapmi ohcciin studeantaásodagaide čakčat go ollu studeanttat leat vuordimin suoidnemánu 20. b. rádjái ohcat.

    Studeantaovttastus ávžžuha studeanttaid ohcat árat vai garvet guhkes vuordináiggi čakčat.

    studentbolig dramsvegen

    Studenter sikrer seg bolig tidligere: – Vi søkte bolig et halvt år i forveien

    De største studentbyene opplever at flere vil bo i studentbolig og søker tidligere for å sikre boplass.