Hopp til innhold

Styrer kommunen som er minst åpen for publikum

Til tross for mange løfter om mer åpenhet, er postlistene i Nesseby fortsatt utilgjengelig på internett for publikum. Dette gjør kommunen til en av landets mest lukket kommune.

Oddvar Betten og Knut Store

Varaordfører og ordfører i Nesseby, henholdsvis Oddvar Betten og Knut Store

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

– Jeg skjemmes. Dette må vi gjøre noe med, lover ordføreren i Nesseby, Knut Store.

– I dag er det veldig vanskelig for folk og media, å følge med hva som skjer i vår kommune. Det kan ikke være slik. Vi må ha mer åpenhet, lover Store.

  • HØR:

Likevel vil han ikke sette noen dato for når postlister og dokumenter skal være tilgjengelig elektronisk på nett.

– Men jeg skal sørge for at dette blir en prioritert sak straks rådmannen er tilbake fra ferie.

– Postlister er nøkkelen for åpenhet

Også generalsekretær Arne Jensen i Norsk redaktørforening synes det er beklagelig at Nesseby kommune ikke har sørget for at postlistene er tilgjengelig på nett.

– Postlistene er jo nøkkelen for media og andre, for å kunne bruke innsynsretten. Og i vår tid vet vi at internett er en effektiv måte å søke informasjon på. Da bør kommunene også sørge for at journalene er tilgjengelig på nett, mener Jensen.

  • HØR:

– Innsynsretten i kommunenes dokumenter er forankret i offentlighetsloven. Den gjelder for alle offentlige virksomheter og utgjør fundamentet for et av de underliggende premissene for blant annet demokrati og rettssikkerhet i dagens samfunn, nemlig åpenhet og innsyn i forvaltningens handlinger.

Ingen lovbrudd

I henhold til loven er kommunene pålagt å føre offentlig journal over inn- og utgående korrespondanse. I utgangspunkt har enhver rett til å til innsyn i offentlige dokumenter.

Postlistene i Nesseby blir idag ført kun manuelt og er tilgjengelig for publikum kun på rådhuset. Dette er nok i henhold til loven. Men Jensen synes ikke dette er bra nok.

– Både regjeringen og kommunene selv har sagt at man ønsker å være mer åpen og tilgjengelig for folk flest. Og da er elektroniske postlister og dokumenter, viktige redskap for å få dette til, svarer Jensen.

– Det er forholdsvist enkle tekniske grep kommunene må gjøre i den sammenheng.

Dårligst i landet

I henhold til en landsomfattende undersøkelse som Norsk presseforbunds offentlighetsutvalg har utført, er Finnmark Norges minst åpne fylke, med et snitt på 6,37 poeng av 18 oppnåelig poeng.

Nesseby, Måsøy og Kvalsund ligger er dårligst i Finnmark med tre poeng. Karasjok, Loppa og Alta ligger øverst i Finnmark med ti poeng.

Landets dårligste er Gildeskål i Nordland med ett poeng. Porsgrunn og Kongsvinger gjør det best og oppnår hele 17 av 18 poeng.

Foreslår flere tiltak

Elektronisk postjournaler er et av de mange tiltak som Norsk presseforbunds offentlighetsutvalg anbefaler dersom kommunene skal bli åpnere.

– Men også dokumenter bør bli klikkbare filer, slik at innbyggerne og presse kan åpne og lese dokumentene elektronisk.

– Slik gjør en åpen kommune det enkelt for innbyggerne og presse å gjøre seg kjent med dokumentenes innhold, uten at innbyggerne og presse trenger å bestille dokumentene og få dem oversendt, mener offentlighetsutvalget.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK