Hopp til innhold

Dårligst i Finnmark på informasjon og service

Finnmarkskommunene er blant de dårligste i landet på å gi informasjon til innbyggerne, viser Forbrukerrådets kommunetester. Rådet har sett på Norges beste og verste kommuner på informasjon og service de siste ti årene.

Karasjok sommerbilde

I Karasjok i Indre-Finnmark er forbedringspotensialet stort på service og informasjon til innbyggerne, viser resultatet av Forbrukerrådets kommunetester.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Asker i Akershus er en soleklar vinner når testene for de ti siste årene summeres. I motsatt ende av lista er det mange kommuner fra nord.

Med sine 31 poeng ligger Moskenes i Nordland på bunn.

Den dårligste kommunen i Finnmark, Karasjok, finner vi på 422. plass på lista. Porsanger og Kautokeino har havnet henholdsvis som nr. 417 og 418 på denne oversikten.

Kvalitetsmål

Kommunene har blitt målt på informasjon og service, ikke på kvalitet og innhold.

Resultatene baserer seg på et vektet snitt av Forbrukerrådets tester i perioden 2005–2016.

– Innbyggerne skal kunne forvente at kommunen leverer på så grunnleggende tjenester som de vi har testet. Dessverre har svært mange kommuner langt igjen før vi er fornøyde med den servicen og informasjonen de gir, sier fagdirektør Anne Kristin Vie i Forbrukerrådet.

Underøkelsen viser også at det er en klar sammenheng mellom folketall, og hvor godt kommunene leverer.

Informasjon og service

Kommunene har blitt målt på informasjon og service, og ikke kvalitet og innhold i selve tjenesten.

Forbrukerrådet har testet landets kommuner en rekke ganger siden 2005, og tendensen er klar; store kommuner leverer i all hovedsak best kvalitet på service og informasjon.

Størrelsen avgjør

Alle de 50 dårligste kommunene har under 10 000 innbyggere, og blant de 25 beste er det kun to kommuner med under 10 000 innbyggere.

– Asker har forstått viktigheten av å jobbe systematisk i møte med innbyggerne. Kommunene har hevdet seg i toppen uansett hva de er blitt testet på siden 2005, sier fagdirektør i Forbrukerrådet, Anne Kristin Vie.

– Samtidig er det også noen mindre kommuner som kommer godt ut, og som understreker at det er mulig å levere kvalitet, så lenge man har en kultur for å ta service og informasjon på alvor, sier Vie.

– Har en jobb å gjøre

Elfrid Boine

Karasjok-rådmann Elfrid Boine er ikke komfortabel med at kommunen scorer så lavt på Forbrukerrådets kommunetester.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Rådmann i Karasjok, Elfrid Boine, skulle helt klart ha ønsket seg andre tall enn de hun nå år servert av Forbrukerrådet.

Hun mener det er flere årsaker til at Karasjok er blant kommunene som tilfredstiller innbŧggerne minst.

– Vi har vært noen år på på Robek-lista , vi har hatt flere omorganiseringer, og vi har jobbet med å forbedre det administrative i kommunen, forklarer Boine.

Hun forsikrer at kommunen tar resultatet på alvor.

– Forbedringspotensialet er stort, og vi har selvfølgelig en jobb å gjøre for å rette opp det som innbyggerne er misfornøyd med, sier Boine.

De beste kommunene

1. Asker i Akershus 79,2 poeng

2. Vinje i Telemark 74,3 poeng

3. Nes i Akershus 72,7 poeng

4. Bærum i Akershus 72,6 poeng

5. Hamar i Hedmark 71, 2 poeng

De verste kommunene

424. Rødøy i Nordland 36,2 poeng

425. Nesna i Nordland 34,3 poeng

426. Vevelstad i Nordland 33,1 poeng

427. Lødingen i Nordland 31,7

428. Moskenes i Norland 31 poeng

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK