Hopp til innhold

Dårlige beiteforhold i Indre-Finnmark

Mye snø skaper problemer for reindrifta.

Død rein i Vest Finnmark
Foto: NRK

I Sørøya døde 16 rein etter trailertransport fra Finnmarksvidda til Hasvik. Dyrene var i så dårlig forfatning at de ikke tålte å bli fraktet .

Det skal ha vært tøffe beiteforhold i området reinen har holdt seg de siste ukene.

– Stor fare for sult

Reineier og leder i midtre sone i Vest-Finnmark Mathis A.Oskal bekrefter at det er dårlige beiteforhold i Indre-Finnmark.

– Det har snødd så mye i Indre-Finnmark at det er stor fare for at reinen sulter, sier Oskal.

Meteorologisk institutt melder at deler av Finnmarksvidda hittil i år har fått 150-250 prosent nedbør av normalen.

Oskal sier at det ikke direkte er en nødsituasjon, men at det er tungt for dem som holder på med vårflyttinga at det er så mye snø.

– Noen skal i tillegg nå fram til kysten på bestemte tidspunkter for å nå prammingen.

Frykter flere døde rein

Oskal frykter at det flere kommer til å oppleve at rein dør under flyttinga.

Reindød i Vest-Finnmark

Reinen døde etter transport fra vinterbeiter i Indre Finnmark. Dyrene døde på Sørøya.

Foto: NRK

– Ja, det frykter jeg, siden det har kommet så mye snø de siste ukene. De har flytting foran seg og skal ha rein i gjerdet, så det er veldig sannsynlig at rein kommer til å dø, sier Oskal og legger til at det ikke er uvanlig at noen reinkalver dør i forbindelse med flytting og transport.

– Men jeg håper det går bra, sier Oskal. Han forteller at flytting med trailer både kan være en fordel og en ulempe for rein som er i dårlig forfatning.

– Hvis en sulten rein må stå i gjerdet lenge før transporten, så er det fare for at den dør, spesielt om den så får mat den ikke tåler så godt. Samtidig kan transport redde svake dyr.

– Kommer an på været videre

Oskal tror at mye kommer an på været nå.

Reindød i Vest Finnmark

Reineiere frykter flere rein kan dø.

Foto: NRK

– Hvis det blir så mildt at snøen blir våt og det deretter blir kaldt igjen, uten at snøen har smeltet så mye at det er bare flekker, så kommer reinen til å sulte.

Oskal er med i et beredskapsutvalg, hvor blant annet reindriftsagronomen, Mattilsynet og sonelederne er med. I går hadde de et møte.

På møtet bestemte de seg for å åpne et beredskapsfond, hvor alle reindriftsdistriktene har satt av penger til, slik at reineiere som må mate reinen sin kan søke om penger fra fondet.

Korte nyheter

  • Samehets.no lea rahppon

    Odne ledje sierra doalut Sámedikkis go neahttabáiki samehets.no rahppui.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto doalai rahpansártni, ja das son giittii buohkaid geat leat leamaš ráđđeaddin ja veahkkin neahttabáikki bargguin.

    Guorahallamat čájehit ahte ollu sápmelaččat vásihit cielaheami ja vaši, ja danne lea dát neahttabáiki ásahuvvon.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik dadjá ahte sin mielas leat beare unnán áššit mat váidojit politiijaide.

    – Min mihttu lea ahte sápmelaččat dán neahttabáikki vehkiin oidnet ahte unohis vásáhusaid sáhttá váidit, dadjá Vandvik.

    Åpning av nettstedet samehets.no på Sametinget i Karasjok
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation