Hopp til innhold

Bønder i nord frykter fôrkrise

Sommerens dårlige avlinger gjør mange bønder bekymret. Mange er redde for at det blir lite mat til kyrne i vinter.

Loga sámegillii: Ballet heajos suoidnešattu dagahit heahtedili

Jon Evald Hætta gusat

BEKYMRET: Mange bønder i nord uroer seg for om det er nok fôr til kyrne i år.

Foto: Ronald Pulk

I Ávži, i Kautokeino kommune, er bonde Jon Evald Hætta ferdig med slåtta. Rundballene står stablet ved det nye fjøset hans. I år ble det ikke like mange rundballer som det pleier å være.

Jon Evald Hætta

DÅRLIG VEKST: Jon Evald Hætta i Kautokeino har i år 300 rundballer færre enn vanlig.

Foto: Ronald Pulk

– Det er utrolig dårlig vekst i år. Etter en lang vinter kom det en veldig tørr vår. Det har ført til at veksten kom sent i gang, sier Hætta.

Han forteller at han har 30 prosent reduksjon på avlingene i år. Vanligvis får han rundt 750 rundballer. I år har han kun 450.

– Jeg skal nok klare meg, men jeg kan nok ikke selge til andre, sier han.

Håper at det ikke blir krise

Lederen i Finnmark Bondelag, Lise Kaldahl Skreddernes, forteller at mange bønder er bekymret på grunn av de dårlige avlingene i år.

I noen områder er det store overvintringsskader og mange bønder har sådd en del nytt nå på våren, og det er ikke slått ennå.

– Vi kan vel ikke si at det er krise foreløpig, men vi har ikke fasiten klar ennå. Siste utvei er å redusere besetningen og slakte ut noen dyr, men vi får jo håpe at vi ikke kommer dit, sier Lise Kaldahl Skreddernes.

Hun sier at forholdene varierer fra område til område, men at de fleste har redusert avling i år.

Leder i Finnmark bondelag, Lise Kaldahl Skreddernes.

VANSKELIG: Lise Kaldahl Skreddernes er leder i Finnmark Bondelag.

Foto: Lise Kaldahl Skreddernes

Mange bønder må derfor kjøpe fôr i år for å få nok til vinteren.

– Er det lite fôr over hele fylket så kan det jo bli vanskelig å få kjøpt. I verste fall må man få tak i det lenger sør, men det kan bli veldig kostbart for den enkelte bonden, sier Skreddernes.

Mange vil kjøpe rundballer

Kautokeino-bonden Jon Evald Hætta selger hvert år rundballer, både til andre bønder og reineiere.

Han har allerede fått mange telefoner fra fortvilte kolleger i nabokommunen Alta, som ønsker å kjøpe fôr til kyrne sine.

– Situasjonen for mange bønder i Alta er ikke bra, mange har fått åkrene sine ødelagt i vinter, men jeg kan ikke selge før jeg selv vet om jeg har nok til mine egne kyr, sier han.

Han hadde en del rundballer til overs fra i fjor. En trailerlast er allerede sendt til Alta. Resten har han måtte ta vare på slik at han selv har nok fôr til vinteren.

Korte nyheter

  • – Ráđđehusa fápmopáhkka dagaha Klondyke-vuoiŋŋa

    Sámedikki presideanta Silje Karine Muotka (NSR) atná unohassan go leat dieđihuvvon nu olu bieggaindustriijaprošeavttat.

    – Ráđđehus lea Muolkkuid elektrifiserenmearrádusa ja fápmopáhkaset bokte dagahan ahte máŋgasii lea šaddan hirbmat Klondyke-vuoigŋa, cuiggoda Muotka.

    Muotka mielas lea dárbu árvvoštallat realismma das go leat nu ollu ođđa prošeavttat mat dieđihuvvojit.

    – Sámi vuoigatvuođalaččaide, sihke boazodollui, dáloniidda, eará guohtonealáhusaide, meahcásteaddjiide ja mearrasámiide čuhcet hui garrasit buot dát proseassat mat dál fertejit čađahuvvot. Dat dagahit garra dáistalemiid ja leat hui ressursagáibideaddjit, váruha Muotka.

    Silje Karine Muotka
    Foto: Emma-Marie B. Whittaker / NRK
  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK