Hopp til innhold

Kommunepolitiker: – Dette er en gigantisk tabbe

For to år siden mistet Tom Antonsen alt i denne brannen. Brannvesenet klarte ikke å slokke fordi trykket på vannettet var for dårlig. Fortsatt er situasjonen i Karasjok den samme.

Husbrann i Karasjok

Brannen i Lattosluohka for to år siden. Her hadde ikke brannvesenet tilstrekkelig med vanntrykk for å slukke brannen.

Foto: Ewa-Mari Hedman/NRK

Tom Antonsen ved Rema 1000 i Karasjok

Tom Antonsen ved Rema1000 i Karasjok

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Tom Antonsen er blant de berørte etter brannen som oppstod i Lattošluohká-boligfelt. Her hadde ikke brannvesenet tilstrekkelig med ressurser og på grunn av lavt vanntrykk brant det hele ned.

– Brannvesenet kom jo etter hvert. Vi så jo at det var veldig lite trykk og de fikk ikke gjort mye.

Firemannsboligen brant ned, og beboerne mistet alt de eide. Ingen kom til skade.

– Det var forferdelig. Vi mistet jo alt vi eide i brannen.

Antonsen er skuffet over at kommunen ikke har gjort nok for sikkerheten rundt dette i ettertid.

– Det er skremmende at situasjonen er slik den er. At kommunen ikke har gjort noe så langt er slettes ikke bra og veldig skuffende. De burde få ordnet opp i vannproblemene og få dette til å fungere ordentlig.​

Eldgammelt vann-nett

Brannsjef Arne Myrseth

Brannsjef Arne Myrseth

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Vann- og avløpsnettet i Karasjok er over 60 år gammelt, og skaper derfor store problemer for brannvesenet, forteller brannsjef Arne Myrseth.

Han sier at begrenset vannmengde reduserer innsatsen og mulighetene deres betraktelig i Karasjok.

– Brannvesenet stiller krav og har forventninger til at det skal være nok slukkevann. Jeg håper kommunen gjør det de kan for at vi har nok av dette. Jeg vet at de skal ha et tilsyn til høsten i Karasjok, sier Myrseth til NRK.

Truer sikkerheten

Senterpartiet og ordfører Anne Toril Balto nedprioriterer lokalbefolkningens sikkerhet mener Ap-representant Solveig Boine Nikkinen.

Det er gjort få tiltak for å «redde» vann- og avløpsnettet i Karasjok mener hun.

– Dette er en gigantisk tabbe, sier Nikkinen.

Solveig Boine Nikkinen

Solveig Nikkinen

Foto: Piera Balto / NRK

– Vi er veldig skuffet over resultatet fordi dette er såpass viktig for folks sikkerhet i bygda, og man ser jo allerede på de plagene som har vært nå, sier Nikkinen.

Burde vært prioritert for lenge siden

Ap-politikeren mener kommunen har reagert altfor seint. Hun har tidligere prøvd å fremme tiltaket for kommunestyret, men har ikke kommet gjennom på grunn av de er i mindretall.

– Tiltakene er jo kommet altfor sent, bare se på resultatene i dag, folk får masse problemer på grunn av dette. Kommunestyret burde ha prioritert dette for lenge siden, forteller Nikkinen

Nikkinen sier partiet vil prioritere dette arbeidet hvis de kommer i posisjon etter valget.

– Vi skal jobbe hardt for å få penger til å oppgradere. Noe må nedprioriteres, sier hun.

NRK Sapmi har i flere dager forsøkt å kontakte ordfører Anne Torill Eriksen Balto ved bruk av telefon, Facebook og ved besøk, men har ikke vært mulig å få hennes kommentar til uttalelsene til Solveig Boine Nikkinen.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.