Hopp til innhold

Været truer rypa

Vinterværet i nord kan ødelegge årets rypesesong. Normalt skal rypekyllingene klekkes rundt sankthans, men i år har eggleggingen knapt kommet i gang. Leder for Utmarksforvaltningen i Finnmarks eiendommen(FeFo), Einar Asbjørnsen sier de er bekymret.

Vinterrype

FeFo er redd for rypebestanden hvis det kalde været forsetter og snøen ikke smelter i enkelte områder i Finnmark. Dette kan i verste fall gå utover rypebestanden.

Foto: Trond Baadstø, Statskog SF/ (CC BY-NC 2.0)

Været er alle opptatt av, og slik den er denne våren kan det påvirke småviltbestanden som rypene i Finnmark.

FeFo diskuterer hvordan været kan påvirke rypebestanden

Leder for utmarksavdelingen i FeFo, Einar Asbjørnsen sier at de diskuterer om den sene våren og hva den kan påvirke småviltet i Finnmark. Og dette kan være spesiell sårbar for rypebestanden. Rypene yngler i sankthanstiden, og da er det viktig at ikke ugene blir utsatt for vått og kaldt vær som igjen kan resultere til døden, sier Asbjørnsen.

– Det vi vet generelt er at produksjon hos rypa er veldig avgjørende på hvor mye ryper vi har på høsten. Og produksjonen bestemmes i stor grad av hvordan det går under klekkingen av kyllingene i sankthans. Og hvis det er veldig kaldt vær og gjerne bløtt i tillegg, så er det mange kyllinger som dør tidlig.

Dårlig vær påvirker også mattilførselen

Einar Asbjørnsen sier også at dårlig vær og mye snø påvirker mattilførsel til kyllingene,

Einar Asbjørnsen

Utmarksleder i FeFo, Einar Asbjørnsen mener at det er ugunstig for rypa at det er kaldt og mye snø i denne tida. Rypa er avhengig å legge egg i barflekker, og ikke i snø. Hvis det kalde været fortsetter kan det gå utover rypebestanden og andre småvilt.

Foto: Eirik Palm/FeFo

for da er det minimalt med insekter som er viktig næring for kyllingene. Selv om rypa er værhard, så påvirker været også eggleggingstida for rypa. Rypa kan ikke legge egg på snøen. Sein vår påvirker også andre fuglearter som trekkfugler, og rovviltet får færre arter å spise av.

Og når det er lite mat til rovdyr, vil det gå ekstra hardt utover rypekyllingene. Nå er det generelt lite smågnagere mange steder i Finnmark og det skaper utfordringer. Men, det er mye usikkerhet om småviltforvaltning og tilstand til rypa. Det vi vet at i august takserer vi rypebestandene, også ser vi fasitten hvordan våren og sommeren har vært for rypa, iforhold til produksjonen har vært og hvilke forekomster vi har av ryper, sier Einarsen.

Hvis dette været holder seg ut neste uke, hvordan blir det da?

– Det er vanskelig å forutsi og si mye om. Rypehøna på egg tåler litt ruskevær, men det er viktig at den har barflekker å legge egg på. Så generelt så er det nok veldig kalde vårer og sene vårer særlig gunstig for rypa, avslutter utmarksleder i FeFo Einar Asbjørnsen.

Hør intervju med Einar Asbjørnsen:

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK