NRK Meny
Normal

Danmark får ansvaret for grønlandsk uran

Avtalen mellom Grønland og Danmark om rammene for fremtidig eksport av uran slår fast at Danmark skal overvåke grønlandsk uran.

Prøveboringer etter uran på Kvanefjeld i Grønland

Prøveboringene etter uran på Kvanefjeld i Grønland har pågått en stund. Greenland Minerals har tro på gode utsikter for virksomheten.

Foto: Pressebilde / Greenland Minerals

– Samlet sett skal avtalen sikre at såfremt det på et senere tidspunkt gis tillatelse til utvinning av uran som biprodukt, kan det utelukkende brukes til fredelige og sivile formål. Det er den danske regjeringen og hjemmestyret (naalakkersuisut) som inngår den her avtalen, opplyser Randi Vestergaard Evaldsen.

Hun er ansvarlig for ressursområdet næring i det grønlandske hjemmestyret.

Tirsdag offentliggjorde den danske utenriksministeren, Kristian Jensen, at Danmark og Grønland har inngått en avtale om reglene for fremtidig kommersiell eksport av uran fra Grønland.

Avtalen setter rammene for det fremtidige samarbeidet mellom Grønland og Danmark.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Prosjekt Kvanefjeld, Grønland

Grønlenderne forbereder seg til utvinning av uran i Kvanefjeld i nærheten av Narsaq.

Foto: Pressebilde / Greenland Minerals

Mange grønlendere imot uranutvinning

Behovet for at få formalisert reglene på området oppsto da Grønland med minst mulig flertall i 2013 besluttet å gå bort fra den såkalte nulltoleranse-politikken og godta fremtidig uranutvinning i Grønland.

Siden har Grønland og Danmark arbeidet frem mot en avtale, som skal sikre at det radioaktive stoffet ikke havner i skumle diktatorers våpenprogrammer eller i hendene på terrorister.

Uranutvinning er en kontroversiell sak blant grønlenderne. Det er ikke bare frykten for store miljøkonsekvenser som får mange grønlendere til å gå imot uranutvinning i dette sårbare arktiske miljøet.

Det er også storpolitikk.

Beslutningen betyr et brudd med dansk utenrikspolitikk på et vesentlig felt, og den gjør det lille grønlandske samfunnet utsatt for stormakters spill, skrev kureren.no 27. august 2013.

Uranutvinning på Kvanefjeld i Grønland

Stedet der prøveboringene etter uran har foregått på Kvanefjeld minner veldig mye om et steinete månelandskap.

Foto: Pressebilde / Greenland Minrals

Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål angående uranutvinning i Grønland.

Fra hvilke land vil gruveselskapene komme, som vil få kontroll over Grønlands store uranforekomster? Til hvilke land vil det strategisk viktige råstoffet bli solgt? Hva om noe kommer på avveier? Hvordan skal den bitte lille statsadministrasjonen på Grønland håndtere kontrollen av uranutvinning, eksportveier og miljøkonsekvenser uten å gjøre seg avhengig av andre utenlandske aktører?

Kan gi mange arbeidsplasser

Greenland Minerals and Energy a/s har siden 2007 drevet letevirksomhet i Kvanefjeldet i Sør-Grønland.

I 2015 leverte de en søknad om utviklingslisens til grønlandske myndigheter.

Dette tror Greenland Minerals at de kan gi til det grønlandske samfunnet:

«Kvanefjeldets bidrag til det grønlandske samfunn er 1000 nye jobber i anleggsfasen og 735 jobber i driftsfasen. Gruven leverer 400 millioner kroner i virksomhedsbeskatning pluss medarbeidernes inntektsskatt. Gruven vil også gi nye muligheter, ikke bare til Narsaq, men hele Grønland.»

Greenland Minerals skriver videre:

«Fremtidens Kvanefjeld kan bli en av Grønlands store arbeidsplasser. Der skal for eksempel bygges nye hus til medarbeiderne, anlegges en havn, bygges veier, bygges en fabrikk, arbeides med gruvedrift og så videre.»