Hopp til innhold

Dalai Lama får utmerkelse

Den 17. oktober mottar Dalai Lama den amerikanske kongressens høyeste utmerkelse for sitt arbeid for internasjonal fred og forsoning, melder  Den norske Tibetkomiteen i en pressemelding.

Nobels Fredspris 1989 til Dalai Lama
Foto: Falch, Knut / SCANPIX

Prisen er også en anerkjennelse av Dalai Lamas iherdige innsats for å finne en løsning på Tibentkonflikten gjennom dialog med det kinesiske lederskapet.

President George W. Busk vil overrekke den medaljen til Dalai Lama på Onsdag, 17 Oktober, 2007, i en seremoni i den Forente Stater Capitol Rotunde. (Washington)

George W. Bush
Foto: JIM YOUNG / REUTERS

Bred støtte i kongressen

At Dalai Lama skulle bli tildelt denne utmerkelsen hadde bred støtte fra begge politiske partier som til sammen utgjorde over to tredjedeler av kongressen.

“Denne utmerkelsen er en indikasjon på fortsatt internasjonal anerkjennelse og takknemlighet for Dalai Lamas bidrag til en fredligere og bedre verden, sier Chungdak Koren leder av Den norske Tibet Komité”.

Første asiat

Det er første gang at en asiater har fått tildelt denne høye utmerkelsen.

Tidligere mottakere av medaljen inkluderer George Washington, Pave John Paul II og Nobels fredsprisvinnere slik som Nelson Mandela og Elie Wiesel.

Dagen markeres

“Denne dagen vil bli merket og feiret av tibetanere og Tibet organisasjoner verden over.

Her i Oslo vil det Tibetanske samfunn i Norge markerer begivenheten onsdag den 17.oktober klokken 12:00 ved Karma Tashi Ling Buddhistsenter på Bjørndal”, sier Nyima Yangchen leder av Tibetanske samfunn i Norge”.

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču ii leat šat vuostá bieggaturbiinnaid

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit Bearalvági juhkančázi.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan dasa ahte bieggafápmoguovllu viiddidit Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Dál ii leat Biebmobearráigeahčču šat vuostá viiddideami go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna, mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.