Hopp til innhold

D-dag for dem som vil bli tatt ut til Arctic Winter Games 2016

I dag er det andre og siste dag av årets Nordiske samemesterskap på ski i Karasjok.

SM, Samisk mesterskap på ski i Karasjok

Både små og store deltar i Nordisk samemesterskap på ski. På bildet ser vi Ánne Kátjá Márgget Heiberg (Deanu Searat) fra gårsdagens reingjeterkonkurranse.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

På programmet står langrenn fristil og Samemesterskapet er uttaksrenn til Arctic Winter Games (AWG) 2016 i Nuuk, Grønland.

Det er Samenes idrettsforbund (SIF) som tar ut det samiske laget som deltar i Arctic Winter Games.

Dette står i uttakskriteriene:

For å være med i AWG må deltakeren delta i SM-konkurransene. Langrennskonkurransen vektlegges mest.

Vinterleker for arktisk ungdom

Arctic Winter Games (AWG) er et idretts- og kulturarrangement for ungdom fra verdens arktiske strøk.

AWG arrangeres annet hvert år og lekene i Whitehorse i Canada er de tjueandre i historien.
I 1970 deltok 500 utøvere. Over 2.000 var med i AWG i Kenai i Alaska i 2006.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Arctic Winter Games - sameflagg

Sápmi deltar i to grener under Arctic Winter Games, nemlig i langrenn og innendørs fotball.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Samisk ungdom og ledere fra Norge, Sverige og Finland deltok i AWG for første gang i 2004. Disse deltok både i konkurranser og kulturarrangementer.

Sametinget gir økonomisk støtte til den samiske deltakelsen.

Samisk medaljerekord i Alaska

Team Sápmi tok i fotballturneringen og i skikonkurransene i Arctic Winter Games i Fairbanks Alaska tolv gull, fem sølv og seks bronse.

Det vil si totalt 23 medaljer, noe som er en tangering av rekordmedaljehøsten fra 2004.

Olav Verstad

Skileder Olav Verstad.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Tolv gull er imidlertid en fordobling av rekorden på antall gull, som Sápmi satte i 2004. Da ble det som kjent seks gull på det samiske laget.

Leder Team Sápmis skilag, Olav Verstad oppsummerer fjorårets medaljehøst slik.

– Helt topp. Helt supert. Helmaks. Enkelt og greit. Innertier deluxe og enda mer enn det. Det er helt rått med tolv gull. De sier jo at vi aldri har tatt mer enn seks før, sier Verstad.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK