Hopp til innhold

Conifas visepresident: – Det er bare å reise til Abkhasia til tross for alle advarsler

Conifas visepresident, Dmitrij Pagava, råder samiske fotballspillere om å reise til Abkhasia og Conifa World Cup, til tross for advarsler fra flere ambassader og EU.

Flagget

Illustrasjonsbildet viser det abkhasiske flagget står på et bord i et møterom.

Foto: Bergen Kunsthall

– Hvis man vil reise til Abkhasia, så skal man ikke spørre om lov fra den georgiske ambassaden, understreker Pagava til Sameradion & SVT Sápmi.

Det visepresidenten i det internasjonale fotballforbundet Conifa sikter til er Georgiske myndigheters reaksjon på at det samiske herrelandslaget ønsker å delta i vårens uoffisille fotball-VM (Conifa World Cup) i Abkhasia.

Georgia truer med å straffeforfølge samiske fotballspillere. Spillerne som deltar risikerer å bli tiltalt for ulovlig grensepassering.

– Vi har ingenting å gjøre med den georgiske ambassaden, fordi Abkhasia er selvstendig. Det har vært krig mellom Abkhasia og Georgia i 1992/93. Derfor har vi fortsatt et politisk problem med nabolandet vårt, forklarer Pagava.

Pagava opplyser at det hvert år kommer flere millioner turister til Abkhasia via Russland. Han tror ikke at de georgiske truslene vil skremme deltagerne i Conifa World Cup.

– Absolutt ikke. Det tror jeg ikke.

UD fraråder å reise

Utenriksdepartementet i Norge har siden 2013 frarådet norske statsborgere om å ikke reise til Abhkasia i Georgia, da Norge ikke har en ambassade der, og dermed ikke kan bistå dersom det skulle bli behov for det.

Abhkasia erklærte seg selv som en uavhengig stat i 1994, men kun et fåtall land har anerkjent Abhkasia som egen stat.

Det er i dette utbryterområdet av Georgia fotballmesterskapet Conifa World Cup 2016 skal arrangeres i mai måned.

Conifa president Per-Anders Blind

Conifa-president Per-Anders Blind.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

FA Sápmi er et av de 12 utvalgte fottballagene som får delta i årets mesterskap.

– Vi kommer til å reise dit, da vi ikke har fått signaler om at det er farlig å være der, uttalte Håkon Kuorak i FA Sápmi til NRK.

Global president for Conifa, Per-Anders Blind, er ikke enig med det norske eller det svenske utenriksdepartementet som fraråder deres statsborgere om å reise til Abkhasia.

– Jeg har selv vært i Abhkasia og besøkt landet, og det har ikke vært krig der siden 1993. Personlig skulle jeg være mer bekymret over å reise til Paris eller Belgia.

Korte nyheter

  • Samehets.no lea rahppon

    Odne ledje sierra doalut Sámedikkis go neahttabáiki samehets.no rahppui.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto doalai rahpansártni, ja das son giittii buohkaid geat leat leamaš ráđđeaddin ja veahkkin neahttabáikki bargguin.

    Guorahallamat čájehit ahte ollu sápmelaččat vásihit cielaheami ja vaši, ja danne lea dát neahttabáiki ásahuvvon.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik dadjá ahte sin mielas leat beare unnán áššit mat váidojit politiijaide.

    – Min mihttu lea ahte sápmelaččat dán neahttabáikki vehkiin oidnet ahte unohis vásáhusaid sáhttá váidit, dadjá Vandvik.

    Åpning av nettstedet samehets.no på Sametinget i Karasjok
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation