Hopp til innhold

CONIFA om UD: – Ikke utrygt, kun politisk spill

UDs frarådning mot å reise til Abkhasia kaller CONIFA president Per Anders Blind for et politisk spill. UD avviser at sikkerhetsvurderingen baserer seg på politikk.

Fotomontasje med Per Anders Blind og Russlands kongress

Fra 2008 da den russiske nasjonalforsamlingen ba Medvedev om å anerkjenne Sør-Ossetia og Abkhasia. Innfelt er CONIFA president Per Anders Blind, som mener verdens nasjoner driver politisk spill om Abkhasia.

Foto: MISHA JAPARIDZE/Kjell Are Guttorm / AP/NRK

– Min personlige mening om det er at det bare er et politisk spill fra de landene som støtter Georgia.

Det svarer CONIFAs president Per Anders Blind når NRK konfronterer han med at både det svenske og norske utenriksdepartementet (UD) fraråder norske og svenske statsborgere fra å reise til Abkhasia på grunn av sikkerhetssituasjonen i området.

Ikke anerkjent

De eneste landene i verden som anerkjenner Abkhasia er Russland, Nicaragua, Venezuela, Nauru og delvis av Sør-Ossetia, i tillegg til par andre ikke anerkjente land.

– Slik jeg ser det så handler det ikke om at det er usikkert der eller ikke. Jeg har selv vært i Abkhasia, og tre millioner russere reiser dit på ferie. Personlig er jeg mer bekymret for å reise til Paris eller Belgia enn til Abkhasia, sier Blind.

Avviser politisk spill

UD på sin side avviser at det er politikk som ligger i bakgrunnen, men at reiserådene er en helhetlig vurdering.

Russiske soldater i Khurcha i Abkhasia

Russiske soldater i Abkhasia i 2008.

Foto: STRINGER/RUSSIA / REUTERS

– Reiserådene er utformet med norske borgeres sikkerhet i tankene, og er ikke basert på politiske vurderinger, skriver kommunikasjonsrådgiver og talsperson for utenriksministeren, Guri Solberg, i en e-post til NRK.

CONIFAs president kjøper derimot ikke argumentet.

– Å bygge opp grenser, og det å forsøke å skille mennesker, det får politikere gjøre. Vi står for noe helt annet. Disse landene vil bare vise sin støtte til Georgia.

UD bekrefter at Norge støtter Georgia:

– Det er korrekt at Norge støtter Georgias suverenitet og territorielle integritet, og at Norge derfor støtter Georgia i konflikten om utbryterområdet Abkhasia. Dette er en posisjon vi deler med de aller fleste av verdens stater.

Georgiere måtte flykte

I 1992 og 1993 utbrøt det krig i Abkhasia.

En etnisk renskning av georgiere startet, og flere tusen ble drept. 240.000 mennesker ble drevet på flukt, ifølge Al Jazeera.

I BBC sin profil for Abkhasia var folketallet på ca. 550.000 i 1991, mens i dag er det mer enn halvert til 250.000. Mange er fortsatt flyktninger i Georgia, og deler av Abkhasia.

I dag har Russland fortsatt store militære styrker i landet som de selv har anerkjent.

(Artikkelen fortsetter under.)

GEORGIA/ People cool off along the sea front in the Abkhaz capital Sukhumi

Abkhasias areal er ca.1000 km2 mindre enn Kautokeino kommune. De vakre naturomgivelsene er populære turistmål for russiske turister.

Foto: KAZBEK BASAYEV / Reuters

Sametinget forholder seg til UD sine råd

Sametingsråd Henrik Olsen sier at UDs råd om områdene i verden er tungtveiende når Sametinget selv skal sende sine ansatte til utlandet, og kommer med samme råd som til CONIFA.

– Vi har ingen grunn til å tro at det ligger politiske begrunnelser til UD sin vurdering i denne saken. Vi sjøl kjenner ikke stedet godt nok til å gi andre råd, sier Olsen.

Kart over Georgia med Sør-Ossetia og Abkhasia

Abhkasia ligger i et historisk konfliktfullt område.

Foto: Grafikk / NRK

Korte nyheter

  • NRK gáldut: Sivertsen Næss nammaduvvo guolástusministtarin

    NRK dieđuid mielde nammaduvvo jáhkkimis Hámmerfeastta ovddeš sátnejođiheaddji, Marianne Sivertsen Næss, ođđa guolástusministtarin. Dasto lea NRK ožžon dihtosii ahte dálá guolástusministtar, romsalaš Cecilie Myrseth, gis nammaduvvo ealáhusministtarin.

    Moadde beaivvi dassá beakkehii ahte stáhtaministtar Jonas Gahr Støre dáhtošii dálá ealáhusministara, Jan Christian Vestre, ges dearvvašvuođaministtarin.

    Ráđđehusas gártet molsašumit go bargiidbellodaga Ingvild Kjerkol gieskat bákkus fertii geassádit stáhtaráđđin.

    Nu son gárttai go guorahallan lea čájehan ahte su masterčálus Nord universitehtas, sulastahttá menddo olu čállosiid maid earát ovdal leat čállán ja almmuhan.

  • Avslutter vindkraftplaner: – Vi var veldig tydelige

    Loga sámegillii.

    I går kom beskjeden om at Trøndelag-baserte Aneo AS avslutter vindkraftplanene i Måsøy i Finnmark.

    Prosjektet var planlagt på Nipfjellet, hvor reinbeitedistrikt 16 Marbolon har beiteområde.

    – Det var en god nyhet. Det var godt å høre at de stopper planen, iallfall for nå.

    Det sier reindriftsutøver John Mathis Utsi. Han sier at hvis turbinene hadde blitt satt opp på Nipfjellet, hadde de mistet beiteområder.

    – Det er et utstrakt fjell, og vi hadde mistet beiteområdet. Fjellet er såpass høyt, at hvis det hadde kommet industri dit, så hadde de unngått hele området. Det var vi tydelige på.

    Et enstemmig planutvalg stemte imot vindkraftplanene, forteller Utsi, og de har opplevd god dialog med vindkraftselskapet.

    – Det må jeg si, dialogen har vært god. Vi har hatt dialog per telefon og e-post, og et dialogmøte. Så kom den beskjeden i etterkant, at de avslutter planene.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Loahpahit bieggafápmoplánaid: – Leimmet hui čielgasat

    Les på norsk.

    Ikte bođii diehtu ahte Trøndelaga fitnodat Aneo AS ii áiggo šat bargat viidáseappot bieggafápmorusttetplánaiguin Muosáin Finnmárkkus.

    Plána lei cegget bieggaturbiinnaid Niipavárrái, gos Marbolon siiddas leat guohtuneatnamat.

    – Lei hui buorre ođaš. Gal mii liikuimet go bođii diet diehtu ahte bissehit, goit dán vuoru, dien plána.

    Dan muitala boazodoalli John Máhtte Utsi. Utsi dadjá ahte jus ledje ceggen turbiinnaid Niipavárrái, de ledje sii massit boazoguohtuneatnama.

    – Dat lea viiddis várri, ja dat livčče buot manahuvvot dat boazoguohtuneana, go dat lea dan mađe alla eana ahte jos dohko lei boahtit diekkár industriija, de ledje garvit jo olles dan guovllu. Dainna mii leimmet hui čielgasat.

    Ovttajienalaš plánalávdegoddi jienastii bieggafápmoplánaid vuostá, muitala Utsi, ja bieggafápmofitnodagain lea maid leamaš buorre gulahallan.

    – Dan gal ferten dadjat ahte gulahallan gal lea leamaš buorre. Mis lea leamaš gulahallan sihke telefovnna ja e-poasttaid bokte, ja okta gulahallančoahkkin. Ja de bođii dan maŋŋá diet diehtu, ahte sii loahpahit plánaid.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget