I dag hyller vi deg, Carsten!

Lovordene lar ikke vente på seg når høytstående samiske profiler bes om å beskrive hvilken betydning arbeidet til Carsten Smith har hatt for samiske rettigheter.

Dr. philos. Steinar Pedersen (65), tidligere statssekretær og forhenværende rektor ved Samisk Høgskole:

–Det ingen tvil om at Carsen Smith er den enkeltpersonen i det norske samfunnet som gjennom sitt virke som professor og Høyesterettsjustitiarius har bidratt mest til å styrke samiske rettigheter, samisk rettsgrunnlag, og der igjennom også styrke grunnlaget for samisk kultur i vieste forstand.

Ole Henrik Magga (64), tidligere Sametingspresident:

– Han fant nøkkelen til en dør som hadde vært låst lenge, så lenge at den døren var nesten glemt. Hadde ikke dette skjedd, ville mye vært annerledes. Hans unike evne til å formidle meninger, også i saker som kan virke kompliserte, er uvurderlig.

Ragnhild Nystad (65), politiker og tidligere visepresident for Sametinget:

– Som en person utenfor det samiske samfunnet mener jeg Carsten Smith er nummer én. Uten ham vet jeg ikke hvordan det ville gått. Han har vært så redelig og ærlig i sitt arbeid.

Bli med å hylle jubilanten Carsten Smith! Skriv en hilsen nederst i kommentarfeltet.

–Jeg visste lite om samiske spørsmål

Det er ikke lite juristen Carsten Smith har utrettet for et undertrykt samisk folk. Han var blant annet i spissen da det norske Sametinget ble åpnet i 1989, og han var med da samene ved lov ble anerkjent som et eget folk .

Han var også der da den samiske språkloven ble vedtatt. Og han var der da Finnmarksloven , som skal sikre blant annet samenes rettigheter til land og vann i den tidligere statseide landgrunnen, ble vedtatt.

Han er også mannen bak den nå lovfestede setningen «Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer.», som Kong Harald tok i sin munn først etter at Smith hadde forfattet den.

Den siste tiden er han imidlertid mest kjent for sitt arbeid som leder i det omstridte Kystfiskeutvalget , som han påtok seg etter å ha blitt pensjonist.

• LES OGSÅ: Urfolksekspert Smith: et problem at urfolksdelegasjonen lite kjent
• LES OGSÅ: Carsten Smith: -En rettsplikt å sikre lys i husan
• LES OGSÅ: - Dette skal vi slåss for, Carsten
• LES OGSÅ: Smith: - Jeg er meget skuffet
• LES OGSÅ: - Ikke innenfor folkeretten

Likevel var det aldri en selvfølge at juristsønnen Carsten Smith skulle utvikle seg til å bli en bauta for samiske rettigheter.

Smith forteller at han i en alder av 47 år visste overraskende lite om samiske spørsmål da han ble utnevnt som leder i det første Samerettsutvalget, i 1980.

–Jeg visste lite om disse spørsmålene. Så da jeg fikk henvendelsen fra Regjeringen om å påta meg arbeidet som leder av Samerettsutvalget som da skulle opprettes, var min første reaksjon at jeg unnslo meg. Jeg svarte at de hadde nok spurt feil mann, for jeg hadde så lite kunnskap på dette feltet.

Hans manglende kunnskap viste seg i dette tilfellet å heller være en kvalifikasjon enn en svakhet.

–Justisministeren hadde nok forberedt seg på det svaret, og svarte så at det var akkurat derfor jeg ble bedt om å tre inn i den rollen. Han mente det var vesentlig å få inn en som ikke hadde tatt stilling til disse spørsmålene, om rettighetene til samene og deres rekkevidde.

Angret du noen ganger på dette?

–De første dagene tror jeg nok at jeg syntes det va tungt. Dette ville jo innebære en omlegging av hele min daværende arbeidssituasjon. Men etter hvert som jeg arbeidet meg inn i disse spørsmålene ble jeg engasjert, meget engasjert, et engasjement som har fulgt meg til denne dag. Jeg lærte de negative ringvirkningene av hundreårs fornorskningspoltikk. Jeg lærte om hvordan mitt eget fag, altså juridisk arbeid, hadde satt disse spørsmålene på sidelinjen.

–Setter anerkjennelsen høyt

Juristen og akademikeren Carsten Smith har mottat ulike utmerkelser både nasjonalt og internasjonalt for sitt arbeid.

LES OGSÅ : Årets rettssikkerhetpris går til Carsten Smith

Blant annet mottok han i 2003 storkorset av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.

Hvilken plass får denne rosen fra samisk hold, med tanke på all den anerkjennelsen du tidligere har fått i form av æresutmerkelser?

–Den vil komme meget, meget høyt i det som gleder meg når jeg ser tilbake på livet.

Anerkjennelsen fra samisk hold for sitt arbeid betyr at han har lyktes med noe viktig, sier Smith videre.

– Ja, hva sier en gammel mann som jo vet at han er svært gammel? Jo, man blir jo tindrende glad av det. Det er jo et uttrykk for at man har brukt sin tid på en ordentlig måte. Og hva mer kan man da ønske når arbeidsdagen går mot slutt?

Arbeidet som forkjemper for samiske rettigheter har imidlertid ikke bestandig vært like enkelt, medgir Smith.

– For meg personlig har dette vært et av mitt livs største oppgaver. Det har vært til dels vanskelig. Jeg har arbeidet i et område som har vært motsetningsfullt, som jeg har merket mange ganger.