Hopp til innhold

Canada lanserer gransking drepte og savnede urfolkskvinner

Statsminister Justin Trudeau lover total fornyelse av forholdet til urbefolkningen med å sette igang etterforskning av nesten 1200 drap og forsvinninger i løpet av tre tiår.

Justin Trudeau

Statsminister Justin Trudeau lover at den nye regjeringen skal ha et godt forhold til landets urfolk.

Foto: Paul Chiasson / Ap

Canadas regjering har lansert den lenge ventede nasjonale granskingen av at hundrevis av urfolkskvinner i løpet av årene har forsvunnet eller blitt drept.

Statsminister Justin Trudeau har lovet en total fornyelse av landets forhold til sin opprinnelige befolkning.

Nå har han startet arbeidet med å holde sitt løfte, skriver The Guardian.

Snakket med urfolksledere

I går snakket han til en forsamling av First Nations (AFN) høvdinger i Gatineau, Québec.

Da kunngjorde Det liberale partiets leder at hans regjering hadde begynt prosessen for å få til en gransking av nesten 1200 urfolkskvinner og jenter som har blitt myrdet eller som har forsvunnet i Canada i løpet av de tretti årene.

Aktivister, urfolks ledere og mange av ofrenes familier har tatt til orde for en nasjonal gransking i mer enn fem år - noe som Trudeaus konservative forgjenger, Stephen Harper, ikke ville ha noe av.

– Ofrene fortjener rettferdighet, deres familier en mulighet til å bearbeide sin sorg og til å bli hørt, sa Trudeau til The Guardian.

– Vi må jobbe sammen for å få en slutt på denne pågående tragedien, understrekte statsministeren.

Justisminister Jody Wilson-Raybould sa at i løpet av de neste to månedene vil regjeringen konsultere ofrenes familier og urfolks ledere for å høre deres synspunkter om hvordan dette burde gjøres, omfang og parametere for full undersøkelse, som forventes å starte en gang neste vår.

Fire ganger høyere

«Inter-American Commission on Human Rights» publiserte nylig en rapport,«Missing and Murdered Indigenous Women in British Columbia, Canada».

I rapporten kommer det frem at urfolkskvinner og jenter i Canada har blitt myrdet eller har forsvunnet med en hyppighet fire ganger høyere enn frekvensen av representasjon av urfolkskvinner i Canada.

De utgjør nemlig bare 4,3% befolkningen.

Ifølge rapporten har mer enn 1200 kvinner og jenter i Canada identifisert som urfolk blitt myrdet mellom 1980 og 2012.

Få av sakene er oppklart.

Menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International mener at dette er noen av årsakene:

  • Rasistiske og sexistiske stereotypier gir urfolkskvinner mindre verdighet og menneskeverd, noe som oppmuntrer menn til å tro at de kan komme unna med voldelige handlinger og hat mot dem.
  • Tiår med regjeringens politikk har utarmet og splittet urfolksfamilier og lokalsamfunn, noe som gjør mange urfolkskvinner og jenter ekstremt sårbare for utnyttelse og angrep.
  • Mange politistyrker har ikke klart å innføre nødvendige tiltak - for eksempel trening, passende etterforskningsprotokoller og ansvarlighet - for å eliminere skjevheter i hvordan de reagerer på behovene til urfolkskvinner og deres familier.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK