Hopp til innhold

Bygging av ny tunnel kan være skadelig for sjølivet

I fjæra i Nordnes finner man rester etter bygginga av den nye tunnelen. Leder for Kåfjord fiskerlag mener dette er miljøkriminalitet.

Plastrester fra tunnelsprenging

PLASTRESTER: Her har Nils Samuelsen samlet plastrester fra tunnelsprenginga.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Leder for Kåfjord fiskerlag, Nils Samuelsen, har gått langs fjæra i og samlet plastbiter som har drevet på land etter sprengninger i Nordnestunnelen.

Leder for Kåfjord fiskarlag

STERKE MENINGER: Samuelsen mener at tunnelarbeidet i Kåfjord er miljøkriminalitet.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

Det er blitt funnet flere titalls plastrør på en 40 meter strekning. Plastrørene varierer i størrelse.

Samuelsen forteller at han ikke tror det han ser.

– Jeg blir jo oppgitt. Man skulle ikke tro at plast blir dumpa bevisst på havet ... Det hadde jeg ikke trodd.

Kan finnes kilometervis med plast

Rester etter arbeidet med tunnelen som skal stå ferdig i 2018 er blitt ført på havet, og nå flyter plastbiter opp igjen.

Tunnelmasser i Kåfjord

PLASTRESTER: I disse tunnelmassene er det masse plastrester fra sprenging av tunnelen.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

Samuelsen forteller at det vil være skadelig for fisken hvis den får i seg plastrestene, og at man nok finner mer plast bortover fjæra.

– Nå er vi på en plass hvor sjøen ikke setter på land så mye. Men, på gitte plasser, på sånne viker hvor strømmen fører ting og tang på land, så kan det finnes kilometervis med sånn her plast.

Må stilles spørsmål

Samuelsen mener dette er en sak for kommunen, fylkesmannen og myndighetene, og at det må stilles spørsmål om de har fått lov til å føre dette på havet.

– Det må jo være en lov som sier det at plasten ikke skal havne i havet, at det må skilles ut før tunnelmassene kommer i havet.

Plastrester

RESTER: Her er noen av plastrestene som er funnet etter tunnelarbeidet.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

Godkjent sjødeponi

Fungerende byggeleder i Statens vegvesen, Magne Cock, forteller at de har fått godkjent sjødeponi av tunnelmassen, men at det når ser ut til å være forurensende.

– Det virker jo som det er det, nå når det reker i land.

Magne Cock

FORURENSNING: Til tross for at de har fått godkjent sjødeponi, mener Cock at detter er forurensning.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

Videre forteller Cock at det skal gjøres tiltak for å rydde opp i dette. De har blant annet kontaktet flere idrettslag i kommunen og spurt om de er villige til å være med å sanke i hop restene.

– Det som ligger i havet, og ligger underst i massene, det vil jo forhåpentligvis bli liggende der. Det er jo vanskelig å gjøre noe med det. Men, hvis det siger opp etter hvert så må vi jo ta flere runder på å gå langs strendene å få ryddet opp det som er der.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK