– Må føle meg velkommen dersom jeg skal flytte

– Jeg liker å bo i byen. Men lengter å flytte tilbake til markabygda, til mine samiske røtter.

Sigbjørn Skåden
Foto: Johan Ante Utsi / NRK

Det sier Sigbjørn Skåden (37), norsk-samisk forfatter og filolog.

HØR PÅ SAMISK:

Han er glad for at sametingspresident Egil Olli inviterer til et bredt samarbeid for å finne ut hva som kan gjøres for å stanse fraflyttinga fra samiske bygdesamfunn.

– Dersom han mener alvor med det, så er det et godt initiativ, sier Skåden.

En undesøkelse som forskere ved Senter for samisk helseforskning, Universitetet i Tromsø og Norsk institutt for by- og regionforskning, dokumenterer at flytting fra samiske distrikter til byer er et voksende fenomen.

Sametingspresident Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli vil samle berørte parter rundt samme bord for å lage en felles strategi som kan stoppe utflyttinga fra samiske kystkommuner.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Problemet er størst i såkalte samiske kystkommuner, og forskere har slått katastrofealarm :

– På sikt vil fraflyttinga få store konsekvenser for et lite distriktssamfunn. Bygdene tømmes for unge folk, mens byene vokser, er advarselen.

Undersøkelsen viser at en stor andel, 40 prosent, av flyttestrømmen fra distriktene går til nærmeste byområde.

Flyttet for å få seg utdanning

Sigbjørn Skåden er oppvokst i Planterhaugen, eller Láŋtdievvá slik bygda kalles på samisk.

Men i 1997 valgte han å flytte fra denne lille markasamiske bygda i Skånland kommune, til Tromsø. Det gjorde han for å få seg utdanning på Universitetet i Tromsø. Her studerte han litteratur og har hovedfag i allmennlitteraturvitenskap. I tillegg har han også en mastergrad i britisk litteratur fra University of York.

– Nå har du både utdanning og jobb. Vil du flytte tilbake til hjemplassen?

– Ikke umulig. Selv har jeg hele tida tenkt at dersom jeg blir en familiemann, så ønsker jeg at også mine barn skal få kunne oppleve samme oppvekst som jeg sjøl har fått. I Láŋtdievvá hadde jeg en lykkelig oppvekst.

– Hva må til for at du flytter?

– Som freelanceforfatter kan man teoretisk bo hvor som helst. Men i en by som Tromsø, er det likevel alltids lettere å få freelanceoppdrag enn det ville vært i en liten samebygd. Byen frister også med større fagmiljø og kulturtilbud. Her er også et godt samisk miljø, forklarer Skåden.

Må få relevant jobbtilbud

Men tanken om å flytte tilbake til sin barndomskommune, er likevel ikke fremmed for ham.

– Når samboeren min også blir ferdig utdannet, vil det være lettere å flytte. Men da må også hun få seg jobb her.

Samboeren studerer samfunnsplanlegging og kulturforståelse på Universitetet i Tromsø.

– Etter endt utdanning ønsker hun naturligvis å få seg et yrke som er relevant for hennes utdanning. I selve barndomsbygda mi, Láŋtdievvá, kan dette være vanskelig, svarer Skåden.

Men legger til:

– Med litt pendling, så kan det være enklere å få seg jobb et annet sted i Skånland kommune. Og dersom vi kan bo på en plass hvor det er et godt samisk miljø, blir alt mye enklere, svarer Skåden.

Ingen overraskelse

Han er ikke overrasket at unge stadig flere unge folk flytter vekk fra samiske grender til byer.

– Etter hvert er det blitt stadig vanskeligere å livnære seg på de tradisjonelle basisnæringene som jordbruk og fiske. Når det verken finnes utdannings- eller jobbmuligheter her, så må folk flytte. Dette er selvsagt synd for bygdesamfunnene, forklarer Skåden.

Han er glad for at sametingspresident Egil Olli nå inviterer til et bredt samarbeid for å finne ut hva som må til for å snu denne flyttestrømmen.

HØR:

– Vil ha en bedre samordning

Også fylkesordføreren i Finnmark, Runar Sjåstad, roser Olli.

– Dette er en sak som bekymrer veldig mange, svarer Sjåstad.

Fylkesordfører i Finnmark, Runar Sjåstad

Fylkesordfører i Finnmark, Runar Sjåstad (Ap)

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Han viser til at det i dag allerede finnes ulike distriktspolitiske virkemidler. Trenden er at disse blir forvaltet hver for seg på de ulike nivåene, i kommunene, fylkeskommunene, Sametinget og i andre statlige institusjoner.

– Jeg tror det kan være viktig å se virkemidlene mer under ett for å få best mulig effekt. Klarer vi det, så tror jeg vi kan få opp optimismen. Slik kan vi også øke mulighetene for dem som ønsker å etablere sin egen virksomhet, mener Sjåstad.

En slik samordning av virkemidler blir allerede brukt i en viss sammenheng i dag, for eksempel i forbindelse med investering av fiskebåter.

– Her bidrar både kommunene, Sametinget og fylkeskommunen til finansieringa, gjerne gjennom Innovasjon Norge. Dette er en praksis som vi med fordel kunne ha overført også til andre områder, mener fylkesordføreren.

Tar advarselen på alvor

Ragnar Olsen

Kvalsund-ordfører Ragnar Olsen (Ap)

Foto: Thor Thrane / NRK

Av de 23 samisk-norske kommuner fra Finnmark fylke i nord til Nord-Trøndelag i sør som forskerne har satt under lupen, er Loppa og Kvalsund mest utsatt for utflytting.

Ordføreren i Kvalsund kommune, Ragnar Olsen (Ap), tar katastrofealarmen på alvor. Derfor er også han glad for at samarbeidsinvitasjonen fra sametingspresidenten.

Jan Eirik Jensen

Loppa-ordfører Jan Eirik Jensen (Kystpartiet)

Foto: Kystpartiet

– Jeg er for et samarbeid i hvilken som helst sammenheng, så lenge man møtes med åpent sinn og blanke ark med målsetting om et positivt resultat, svarer Olsen.

Også ordføreren i Loppa, Jan Eirik Jensen (Kystpartiet), støtter ideen om et samarbeid.

– Det er vanskelig på forhånd å si hva man kan oppnå med et eventuelt samarbeid. Jo flere positive krefter som drar lasset sammen, jo enklere kan det finne løsninger.

Jensen tar faresignalene fra forskerne på alvor.

– Det er klart at så lenge vi ikke klarer å skape nye arbeidsplasser, så er det fare på ferde. Dette må vi selvsagt ta på alvor.

HØR:

HØR: