Hopp til innhold

Buss med AWG-deltagere utfor veien i Canada

Buss full av grønlandske Arctic Winter Games deltagere kjørte i grøfta i Canada. – De hadde englevakt, sier samisk vitne.

Buss utfor veien i Yellowknife

Bussen lå i grøfta da andre veifarende kom til. Den stoppet bare noe få meter fra en fjellknaus.

Foto: Daniel Jakobsen / Privat

– Vi hadde kjørt i flere timer da vi plutselig fikk se masse blålys i en ganske rett strekning. Da vi kom nærmere så vi at det var en buss som hadde kjørt utfor veien, opplyser nessebyværingen Charles Petterson til NRK.

Han var med Team Sápmi til Hay River i Nordvest-territoriet i Canada som fotograf for å dokumentere det som skjedde under lekene.

– Bussen hadde kjørt utfor på en ganske fin måte. Den hadde kjørt en 40-50 meter bortover langs grøfta og der sto den bom fast, forteller Petterson.

Bussen med de rundt 50 AWG-deltagerne kjørte i grøfta rundt 50 kilometer fra Yellowknife, da de på lørdag var på vei til flyplassen etter avslutningsseremonien i Hay River.

– Bussen hadde så vidt unngått å treffe en knaus rett til høyre for der den stoppet. Hadde bussen truffet den så kunne dette blitt ganske ille. De hadde skikkelig hell i uhell, sier Petterson.

– Heldigvis kom ingen alvorlig til skade, men slapp med små skrubbsår og sjokk, opplyser Flemming Enequist til KNR. Han er en av trenerne i Team Greenland.

– Fryktet det verste

Enequist forteller at passasjeren allerede fra bussen startet i Hay River hadde lagt merke til at sjåføren kjørte usikkert, og at de derfor var nervøse underveis.

– Uhellet skjedde da bussen skulle dreie i en krapp sving, men i stedet kjørte i brøytekanten og grøfta, forteller Flemming Enequist til KNRs reporter.

– Vi fikk snakket med ungdommene våre om hendelsen da vi kjørte fra ulykkesstedet. Vi snakket om at de grønlandske passasjerene hadde vært veldig heldige, at de ikke hadde truffet en fjellskrent som var like ved, Charles Petterson.

Deltagerne ble søndag mottatt som helter av brannvesen med sirener og blinklys, da de landet i Kangerlussuaq på Grønland.

Den grønlandske troppen tok 65 medaljer, derav 18 gull, 25 sølv og 22 bronse.

Buss utfor veien ved Yellowknife

Hjelpemannskaper snakker med folk i bussen, mens ungdom fra Nunavut ser på.

Foto: Daniel Jakobsen / Privat

Korte nyheter

  • VG: Tromsø-ordførerens hyttelandsby lagt død

    Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) skal styre på en politisk plattform som legger hans eget prestisjeprosjekt dødt. Det skriver VG.

    I Romssa-erklæringen heter det nemlig:

    «Ikke tillate nye felt med fritidsbebyggelse i områder med myr, fjære og matjord. Samarbeidspartiene vil ta vare på viktige natur, reindrifts- og friluftsområder.»

    – Det skal ikke bygges noen Arctic Center i denne perioden, bekrefter vararordfører Sigrid Bjørnhaug Hammer (SV) til VG.

    Wilhelmsen selv sier han ikke deltok på diskusjonene under forhandlingene, men har ikke kommentert saken utover det.

    Han har tidligere erklært seg inhabil etter at han har investert millioner i prosjektet.

    Etter en lang debatt i 2020, stemte kommunestyret i Tromsø ja til alpinanlegg og nei til det planlagte hytte- og alpinanlegget Arctic Center.

    Arctic Center/Finnheia alpinpark i Håkøybotn på Kvaløya i Tromsø
  • Árvvoštallá ásahit sámi PEN

    – PENs ideála ja sorjjasmeahttun lahttoorganisašuvdna mii bargá cealkinfriddjavuođa ovddas. Norgga bargun lea váruhit, reageret ja akšuneret doppe gos sátnefriddjavuohta lea njuolgga dahje eahpenjuolgga deddojuvvon - oanehis ja guhkes áigái.

    Dál lea vuolggahuvvon Sámi PEN, muitala Torjer Olsen Ságat aviisii

    ​​​​– Sáhttá njulgestaga leat arenan olbmuide geat gullet sámi servodahkii, rahčat cealkinfriddjavuođa ovddas dán áiggis goas cealkinfriddjavuohta lea áitojuvvon. Sátnefriddjavuohta lea áitojuvvon sihke Sámis ja álgoálbmogiin miehtá máilmmi. Eará báikkiin hárdojuvvojit olbmot danin go sii leat álgoálbmogat, ja dáppe sáhttá baicca hupmat vuortnuheami birra ja dan birra go lea váttis hupmat, dálkkádat mii gáržžida sápmelaččaid vejolašvuođa hupmat.

    – Mis leat leamaš máŋga raportta, nu go ovdamearkka dihtii dat raporta maid Amnesty gieskat almmuhii (mii gieđahalai negatiiva miellaguottuid ja stereotypiaid sápmelaččaid birra sosiála mediain, red.anm). Muhto maiddái Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna raporta, mii lea veaháš seamma guvlui. Garra ságastallanvierru duođaid gáržžida sápmelaččaid dáhtu ja vejolašvuođa oassálastit ságastallamiidda. Mun jáhkán dan, dadjá Olsen viidáseappot Ságat aviisii.

  • Pukkellaks er en ny trussel mot sjøørreten

    For første gang har Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurdert truslene fra ulike aktiviteter mot sjøørret.

    Det melder Vitenskapelig råd for lakseforvaltning i en pressemelding.

    Torbjørn Forseth er leder i det vitenskapelige rådet. Han forteller at de har vurdert menneskeskapte trusler ut fra påvirkningen de har på bestandene, samt risiko for ytterligere skade i framtiden.

    I vurderingen kommer det fram at pukkellaks er en ny trussel mot sjøørret, men der er vurderingen usikker på grunn av manglende kunnskap om effekten.

    Selv om pukkellaksen er en trussel, så kommer det fram at det er en trussel som skiller seg klart ut blant truslene vitenskapsrådet har vurdert.

    – Lakselus fra oppdrettsanlegg er den aller største trusselen mot sjøørret, og rammer et stort antall bestander over store deler av landet, sier ekspert på lakselus og medlem av vitenskapsrådet, Knut Wiik Vollset, i pressemeldingen.

    Vitenskapelig råd for lakseforvaltning skriver at lakselus påvirker sjøørret enda mer negativt enn laks.

    – Blant annet oppholder sjøørreten seg en lengre periode i områder nær kysten, der smitten fra oppdrett er størst. Det fører til at langt flere sjøørretbestander over et mye større område er påvirket av lakselus enn for laks.

    Den nest største trusselen mot sjøørret er klimaendring.

    – Det er stor risiko for at klimaendring kan gi mer negative effekter i framtida, og i Norge har det så langt vært lite oppmerksomhet på problemet med lav vannføring og høye sommertemperaturer i de mange små sjøørretbekkene, sier Torbjørn Forseth.