Hopp til innhold

Sávvat buohkaide rivttes buori ođđajagi!

NRK Sápmi ønsker alle leserne, lytterne og seerne et riktig godt nyttår! Her kan du finne ut hva samiske kjendiser har av nyttårsforsetter.

Karasjok gamle kirke

Karasjok gamle kirke er vakkert og stemningsfylt belyst i mørketiden. Den er et yndet fotomotiv for mange.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Nyttår betegner feiringen av starten på det nye året og er en gammel tradisjon.

Ulike kulturer, religioner, land og folkeslag har sin egen kalender, og feiringen av inngangen til det nye året har vært viktig for stammens, gruppens eller de troendes religiøse identitet.

Ofte har man store festivaler som pågår over flere dager.

– Jeg vil oppfylle flere av mine drømmer

For Tysfjord-mannen og motestylisten Erlend Elias Bragstad har 2014 vært litt av et år. Nylig ble han i NRK Nordlands og Avisa Nordlands kåring utnevnt som Årets nordlending.

Det spesielle for 2015 er at jeg vil bruke mer tid på meg selv og å prøve å oppnå drømmer jeg har hatt lenge.

Erlend Elias Bragstad

– Jeg vil ønske alle et riktig godt nytt år. Jeg ble jo kåret til Årets nordlending og jeg vil takke alle som stemte på meg. Jeg setter umåtelig glad for hver en stemme og hvert et vakkert ord som jeg har fått min vei. Dere blir å se masse til meg også i 2015. Jeg kommer til å gjøre alt som står i min makt for å oppnå mine drømmer. Jeg håper det vil gagne andre som står rundt meg og som jeg har lyst til å hjelpe, sier Bragstad.

Bragstad var også med i Leo Ajkic sitt program «Typen til», der han tok med den kjente NRK-programlederen til Tysfjord.

Stylist og rikskjendis, Erlend Elias Bragstad

Stylist Erlend Elias Bragstad.

Foto: Piera Balto / NRK

Og på Dagbladets nettside har folk fått se hvordan kjendistylisten søker etter det gode liv. Serien er kalt «Erlend Elias søker lykke».

Da Britney Spears tidligere i år kom på Norgesbesøk var Bragstad en av de få som fikk et ekslusivt møte med henne.

– Jeg har mange nyttårsforsetter, som selvsagt mange andre har. Men det spesielle for 2015 er at jeg vil bruke mer tid på meg selv og å prøve å oppnå drømmer jeg har hatt lenge. Det skal jeg fokusere mye på. Det tror jeg vi alle kan gjøre så lenge vi går i dybden på oss selv, er ærlige og jobber knallhardt. Derfor gleder jeg meg veldig mye til 2015, sier Bragstad.

Av mer konkrete målsetninger har han å slutte å røyke, begynne å trene masse og å få en perfekt sommerkropp.

– Det med en perfekt kropp er ikke det viktigste, legger han til og flirer.

Musikkartisten og danseren Elin Kåven er utdannet innen dekor og interiørdesign. Hun er oppvokst i Karasjok og i 2011 ble hun utnevnt til «Årets Samiske artist» av Scene Finnmark/Sapmi Music.

Lover å begynne å drikke øl

Hennes debutalbum Jikŋon Musihkka – Frozen Music, produsert av Ole Jørn Myklebust, kom ut desember 2009 på det samiske plateselskapet DAT o/s.

Elin Kåven

Elin Kåven.

Foto: Pressebilde

Dette albumet inneholder sangen «Áibbas Jaska/All Still» som hun vant Sami Grand Prix – og kom på andreplass på «Liet Lavlut» som hun deltok med på European Song contest for minority languages i 2008.

– Mitt nyttårsforsett de siste tre-fire årene har vært at jeg skal begynne å drikke øl. Det har jeg nemlig ikke drukket på flere år. Jeg har ikke oppfyllt dette løftet og derfor setter jeg det opp igjen i 2015, forklarer Kåven.

Hun er i slekt med trollkåven Johan Kaaven. Det forhindrer ikke henne å ha ytterligere noen nyttårsforsetter.

– Jeg har som mål å trene mer og å synge mer. Jeg har ikke hatt tid til å øve på sang og dans siden jeg har reist så mye. Et annet løfte er at jeg vil tenke mer på min egen helse. Jeg vil ta mer vare på meg selv, lover Kåven.

Hun hilser samtidig til alle slektninger og venner over hele verden.

– Ikke drikke alkohol

Siri Broch Johansen er en samisk forfatter, dramatiker, sanger og språkarbeider fra Tana kommune i Finnmark.

Hun jobber selvstendig som forfatter, oversetter/språkvasker og sanger/skuespiller/produsent. Hun tar også undervisningsoppdrag.

Johansen har pedagogisk og samiskfaglig utdannelse og har lang erfaring fra arbeide med nordsamisk. Hun har blant annet arbeidet på de samiske språksentrene i Kåfjord i Troms og i Tana i Finnmark, hvor hun bor nå.

Hun debuterte som dramatiker i 2009 med stykket «Eatnanspáppastallan», som blant annet ble vist på nordisk barneteaterfestival på Færøyene juli 2009.

Siri Broch Johansen

Siri Broch Johansen.

Foto: Bent Johansen / Pressebilde

I 2013 produserte hun musikkteaterforestillingen «ČSV-republihkka», som handler om hvordan livet i en selvstendig samisk republikk kunne vært. Forestillingen var et nordisk prosjekt gjennomført i samarbeid med Oula Guttorm, Anna Näkkäläjärvi-Länsman, Anders Rimpi og Sara Margrethe Oskal.

Forestillingen turnerte i det samiskspråklige området på nordkalotten.

Høsten 2014 viste Beaivváš samiske nasjonalteater stykket «Gurut guvlui Heahtás», som er skrevet av Johansen.

– Mitt nyttårsforsett er at jeg ikke skal drikke alkohol. Med dette vil jeg hilse til alle jeg kjenner, alle jeg kommer til å bli kjent med neste år og dere andre. Godt nytt år!

– Fremme samisk kultur

Mikkel Gaup gjorde sitt store gjennombrudd i den Oscar-nominerte spillefilmen «Veiviseren» i 1987.

Etter det har han skaffet seg allsidig bakgrunn fra både teater, TV og film, der han blant annet har vært med i filmen «Breaking The Waves» av Lars von Trier.

Både «Veiviseren» og «Breaking The Waves» ble nominert til Oscar og til filmfestivalen i Cannes.

Mikkel Gaup

Mikkel Gaup.

Foto: Wenche Marie Hætta / NRK

I februar 2008 spilte han hovedrollen som Aslak Jacobsen Hætta i Nils Gaups film om Kautokeino-opprøret, Kautokeino 1852.

Den fargerike artisten og skuespilleren deltok høsten 2008 deltok han i «Skal vi danse», hvor han røk ut i semifinalen.

I 2009 var han med i Zebra Grand Prix på TV2 Zebra, hvor han kom på 2. plass på lag sammen med Hanne Sørvaag.

– Mitt nyttårsforsett er å jobbe hardere for å fremme samisk kultur ut i den store verden. Jeg vil jobbe mer med teater og film. Med dette vil jeg hilse til Beaivváš samiske nasjonalteater i Kautokeino og til de som jobber på Thon hotellet i Kautokeino, hilser Gaup.

Nils Rune Utsi

Nils Rune Utsi, SlinCraze.

Foto: Pia Tøhaug / NRK

Nils Rune Utsi er mest kjent som SlinCraze og er en samisk-norsk rapper, oppvokst i bygda Masi i Kautokeino Kommune.

Utsi ble gjorde seg bemerket da han opptredde for Kongens 70 årsdag. Han har opptredt på den årlige festivalen Døgnvillfestivalen som arrangeres i Tromsø, der han ble lokalkjent i byen for vulgære uttalelser mot Politiet.

Artister som Eminem er en stor inspirasjonskilde for ham.

– Mitt nyttårsløfte er å bli flinkere til å skrive musikk. Ellers vet jeg ikke hva jeg skal love. Jeg lover også å jobbe for å gi ut mer av min musikk. Jeg vil hilse til hele familien min og ønske dem er riktig godt nytt år, sier Utsi.

Utsi ble kjent i det samiske samfunnet da han rappet om det å bli mobbet. I ettertid har han fortalt at det er musikken som har gitt ham respekt.

– Jeg vil slanke meg

Anne Berit Anti er en klesdesigner fra Karasjok, og hun er grunnleggeren av Abanti Design.

Dette er et firma som lager moteklær inspirert av den samiske kulturen. Målet er at disse klærne etterhvert skal kunne kapre en del kunder ute i verdensmarkedet.

Anne Berit Anti

Anne Berit Anti.

Foto: Tor Egil Johansen / NRK

Slik forklarer hun selv det hun holder på med:

«Som samisk designer tar hun opp samiske spørsmål, og bringer samfunnstemaer ut på catwalken. Samiske tradisjoner, historier og dagsaktuelle temaer er hennes største inspirasjonskilder.

Likevel er hun opptatt av å presentere det samiske i vestlig moteverden, på en nyskapende måte.»

– Mitt nyttårsforsett er det samme som jeg har hatt i flere år; jeg vil slanke meg. Jeg vil også trene mer og leve et mer helsefremmende liv. Jeg vil også komme meg mer ut i naturen. Det har jeg lovt de siste fem årene, men kanskje jeg må bruke fem år til for å få det til. Jeg håper å kunne oppfylle minst en av forsettene en eller annen gang i fremtiden, sier Anti og flirer.

Samtidig lover hun å bli mer effektiv i jobben som designer og bedriftseier. Hun hilser til sin kollega som nettopp har betynt å jobbe for Abanti, til sin sønn Martin og sin hund Golli.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Melkeveien

«Melkeveien»-gjengen skålte i melk etter premieren tidligere i høst. F.v. Geir Ole Fredeng, Mikkel David Sara, Charles Pettersen Aasvang og Geir Thomas Fredeng.

Foto: Kenneth Hætta / NRK

Mikkel David Sara er opprinnelig fra Šuoššjávri i Kautokeino, men bor i Alta. I høst ble han kjent som en av melkebilsjåførene i den NRK Sápmi produserte reality-serien «Melkeveien».

I forbindelse med TV-serien fikk Mikkel David mye oppmerksomhet. Blant annet var det noen som tok seg bryet med å sende skitne truser med posten til ham.

– Mitt løfte for i år er at jeg skal bli bedre å gå på ski enn det jeg har vært i år. Samtidig vil jeg hilse til mine små-fans i Masi, hilser Mikkel David Sara.

Korte nyheter

  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    Kommunens nettsider oppdateres slik at det samiske navnet vises i byens logo. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus ”Colors of Colonialism” Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán ”Brigand” alit-fiskes teavsttain. ”Brigand”-sátni mearkkaša sullii bandihtajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.