Hopp til innhold

Flere bruker villmarka som terapi

For Sandra (20) var hverdagen en kamp, men etter ni dager i villmarka ble livet noe helt annet.

Wildscape bruker villmarka som terapi

UT PÅ TUR: Naturen som terapi viser seg å ha god effekt.

Foto: Wildscape

– Turen var som en omvending. Hverdagen min før var nesten nummen, forteller Sandra, som ikke vil stå frem med hele navnet sitt.

Etter flere forsøk i hjelpeapparatet hadde Sandra, som slet mentalt, nesten gitt opp.

– Jeg nøt ikke livet i det hele tatt, forteller hun.

Sandra på tur med Wildscape / Norsk Mestring

DELTAKER: Sandra er en av mange som har vært med på tur i ni døgn.

Foto: Wildscape

Men i 2018 ble hun med på et behandlingsopplegg ute i villmarka som et siste forsøk før hun ga opp å få hjelp.

– Det som var så spesielt med turen, med tanke på terapien, var at vi snakket da det var naturlig å snakke. Det var ikke torsdag klokken ti. Vi snakket når det passet å snakke, forklarer Sandra.

Forskning viser at det er en dobling i andel unge som rapporterer om angst og depresjon i løpet av de siste 20 årene.

– Naturen bra for psyken

Psykolog Johanne Refseth, også kjent som @psykolog.med.sovepose på Instagram er positiv til denne type villmarksterapi.

– Vi vet at å være ute i naturen kan ha en god effekt på den psykiske helsa vår. Forskning viser at vi får lavere angst, færre destruktive tanker og føler oss generelt bedre, sier hun.

Psykolog med sovepose Johanne Refseth og en hund

PSYKOLOG I SOVEPOSE: Psykolog Johanne Refseth ønsker at flere benytter seg av naturen.

Foto: Privat

Refseth tror at en del av elementene denne typen behandlingopplegg kan være positivt for de unge.

– For eksempel det å ha terapeutene tilgjengelig for en god samtale som kommer naturlig ved bålet etter en lang dag, kan jeg tenke meg at vil oppleves godt, sier hun.

Hjulpet unge i tolv år

Espen Holmgren har drevet et behandlingsopplegg i tolv år. Han opplever en stadig økende interesse for denne typen terapi.

– Interessen blant fagfolk er økende, samtidig fjerner unge mennesker seg mer og mer fra naturen, forteller han.

Grunnlegger av Wildscape Espen Holmgren

GRUNNLEGGER: Espen Holmgren er grunnlegger av behandlingsopplegget Wildscape, og skal nå utvide området til Nord-Norge.

Foto: Wildscape

Behandlingsopplegget til Holmgren går ut på å ta med en gruppe unge ut på tur i Femundsmarka i nærheten av Røros i ni døgn.

– Disse ungdommene har lærere og foreldre som stresser. Det er viktig å være rolig. En kan godt ha mye energi og være pratsom, bare man er rolig inni seg, forklarer Holmgren, og legger til:

– Vi bruker en såkalt samisk tenkemåte. Spiser når vi er sultne, står opp, beveger oss og legger oss når vi trenger. Vi planlegger oss ikke i hjel.

Holmgren har med seg fagfolk, hovedsakelig psykologer i arbeidet sitt.

– Det er de som kan mest om det som har med motivasjon å gjøre. Hvorfor vi gjør som vi gjør, hvorfor vi ikke får til å gjøre ting og hva det er som driver oss, forklarer han.

Wildscape bruker villmarka som terapi

TETT PÅ I NI DØGN: De reisende er tett på hverandre i ni døgn. – God sosial trening, mener Holmgren.

Foto: Wildscape

Ønsker mer forskning

Den positive effekten er blitt forsket på, men Refseth peker på at det er behov for mer forskning før man kan være skråsikker på resultatene.

– Når det gjelder villmarksterapi generelt, så er det sånn at resultatene viser at det har en effekt, sier Refseth, og legger til:

– Men per i dag er vi ikke er sikre på at den gode effekten kommer av villmarksterapien eller av andre ting.

Men for Sandra, som nå starter på medisinstudiet, var turen og terapien under turen til stor hjelp.

– Jeg mestrer hverdagen nå med et smil som er ekte, sier hun.

Hvordan har du det nå?

– Herlig!

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK