Flere bruker villmarka som terapi

– Turen var som en omvending. Hverdagen min før var nesten nummen, forteller Sandra, som ikke vil stå frem med hele navnet sitt.

Etter flere forsøk i hjelpeapparatet hadde Sandra, som slet mentalt, nesten gitt opp.

– Jeg nøt ikke livet i det hele tatt, forteller hun.

Men i 2018 ble hun med på et behandlingsopplegg ute i villmarka som et siste forsøk før hun ga opp å få hjelp.

– Det som var så spesielt med turen, med tanke på terapien, var at vi snakket da det var naturlig å snakke. Det var ikke torsdag klokken ti. Vi snakket når det passet å snakke, forklarer Sandra.

Forskning viser at det er en dobling i andel unge som rapporterer om angst og depresjon i løpet av de siste 20 årene.

– Naturen bra for psyken

Psykolog Johanne Refseth, også kjent som @psykolog.med.sovepose på Instagram er positiv til denne type villmarksterapi.

– Vi vet at å være ute i naturen kan ha en god effekt på den psykiske helsa vår. Forskning viser at vi får lavere angst, færre destruktive tanker og føler oss generelt bedre, sier hun.

Refseth tror at en del av elementene denne typen behandlingopplegg kan være positivt for de unge.

– For eksempel det å ha terapeutene tilgjengelig for en god samtale som kommer naturlig ved bålet etter en lang dag, kan jeg tenke meg at vil oppleves godt, sier hun.

Hjulpet unge i tolv år

Espen Holmgren har drevet et behandlingsopplegg i tolv år. Han opplever en stadig økende interesse for denne typen terapi.

– Interessen blant fagfolk er økende, samtidig fjerner unge mennesker seg mer og mer fra naturen, forteller han.

Behandlingsopplegget til Holmgren går ut på å ta med en gruppe unge ut på tur i Femundsmarka i nærheten av Røros i ni døgn.

– Disse ungdommene har lærere og foreldre som stresser. Det er viktig å være rolig. En kan godt ha mye energi og være pratsom, bare man er rolig inni seg, forklarer Holmgren, og legger til:

– Vi bruker en såkalt samisk tenkemåte. Spiser når vi er sultne, står opp, beveger oss og legger oss når vi trenger. Vi planlegger oss ikke i hjel.

Holmgren har med seg fagfolk, hovedsakelig psykologer i arbeidet sitt.

– Det er de som kan mest om det som har med motivasjon å gjøre. Hvorfor vi gjør som vi gjør, hvorfor vi ikke får til å gjøre ting og hva det er som driver oss, forklarer han.

Ønsker mer forskning

Den positive effekten er blitt forsket på, men Refseth peker på at det er behov for mer forskning før man kan være skråsikker på resultatene.

– Når det gjelder villmarksterapi generelt, så er det sånn at resultatene viser at det har en effekt, sier Refseth, og legger til:

– Men per i dag er vi ikke er sikre på at den gode effekten kommer av villmarksterapien eller av andre ting.

Men for Sandra, som nå starter på medisinstudiet, var turen og terapien under turen til stor hjelp.

– Jeg mestrer hverdagen nå med et smil som er ekte, sier hun.

Hvordan har du det nå?

– Herlig!