Mens vi andre leter etter sol og varme, badeklær og badestrender, er det andre som leter etter snø og skiføre.
– Det må man, skal man bli god på ski, sier 16-årige Elias Mathiesen Knutsen fra Bodø som sammen med resten av familien drar til Sognefjell i sommer.
Og de drar ikke akkurat på badeferie. Nei, det er snø de oppsøker. Snø som Elias kan gå på. For Elias er det viktig å holde skiformen vedlike, selv midt på sommeren.
– Pengene jeg fikk skal jeg bruke til langrennsrelaterte ting som skiutstyr og sånt, og så skal jeg på samling til Sognefjell i sommer. Så pengene kommer godt med, sier en veldig takknemlig stipendmottaker som fikk Sáme valástallamlihtto (Samisk idrettsforbund) sitt ungdomsstipend i år.
Kåre Olli, leder i Sáme valástallamlihtto, gratulerer stipendmottakeren.
Foto: PRIVAT– Det er jo en ære å få det. Og så er det kult å bli satt pris på, og at man legger merke til resultatene, sier stipendmottakeren som to ganger har deltatt i de arktiske vinterleker for ungdom (AWG).
- Les:
Satser hundre prosent
16-årige Elias var en habil fotballspiller, men han angrer ikke på at han valgte langrenn som sin idrett. Og når jeg spør ham om hva han gjør om ti år, så tenker han seg lenge om før det kommer.
– Jeg er jo langrennsløper, og det angrer jeg ikke på. Om ti år er jeg 26 år gammel, og da har jeg jo forhåpentligvis deltatt på VM og World Cup. Så det er jo målene. OL i 2024 blir for tidlig… Hvis man ikke satser, så lykkes man ikke. Man må satse hundre prosent. Det holder ikke med nitti-ni prosent.
- Les:
Han har da ikke lagt fotballen helt på hylla. Her er Elias i duell med lillebror Iver med pappa som sekundant.
Foto: Sander Andersen / NRKTakknemlig
For Elias er langrenn det morsomste han vet, og det å måle resultater, enten med seg selv, eller med andre.
– Det er jo kun opp til meg selv i konkurransen, og jeg synes det er artig å måle resultatene mot tidligere år og mot konkurrentene. Det er fint å være ute i naturen, gå på ski, springe og sykle. Og så er det artig å presse seg selv, og nå målene sine, og i år har jeg greid det.
– Og ekstra artig er det at jeg fikk dette stipendet. Det setter liksom prikken over i-en. Det er jeg veldig takknemlig for.
Leter etter snø
Og selv om vi andre leter etter badetøy, og håper på varme, så leter Elias etter snø og skiforhold.
– Jeg håper på fint vær så jeg kan trene i shorts og med bar overkropp. Det hadde blitt en utrolig bra sommer. Tre-fire dager på Sognefjellet er perfekt. Det er ferien vår der vi også skal på Galdhøpiggen. Ski og rulleski er på taket på bilen pluss joggeskoene. Men først til Piteå, der lillebror skal spille fotballturnering.
Forplikter
Som foreldre er det et stort ansvar, sier idrettsfamiliens far.
Drivkrafta er å se barna trives med de gjør. Og det er jo derfor de er så ivrige og positive til barnas idrettsinteresser.
Idrettsffamilien: Elias, pappa Ron Walter, mamma Inger, og foran lillebror Iver og søster Oda. Bror Vetle var ikke med på bildet.
Foto: Sander Andersen / NRK– Vi har jo to som er aktive. Det forplikter som foreldre. Spesielt når de nå er kommet i det samiske idrettsmiljøet, så er man nødt til å dra langt. Det er jo en fantastisk gjeng å møte. Elias og Vetle har jo funnet venner og knyttet vennskapsbånd som de har glede og nytte av resten av livet. Så for oss er det en stor glede å være med, sier far Ron Walter Knutsen.
Så da blir milevis bak rattet i bilen av mindre betydning.
