Hopp til innhold

Britene har stor markering av at Pocahontas døde for 400 år siden

For mange er Pocahontas bare en tegneseriefigur oppfunnet av Disneykonsernet, men hun eksisterte faktisk i virkeligheten.

Jessica Biel som Pocahontas

Det er mange myter rundt Pocahontas. Dette har blant annet ført til at Disney-konsernet har laget tegnefilmserie om indianerheltinnen. Her er skuespilleren Jessica Biel portrettert som Pocahontas i bildet med tittelen «Where Dreams Run Free», laget av fotografen Annie Leibovitz.

Foto: Annie Leibovitz / AP

21. mars 2017 markeres 400-årsdagen for dødsfallet og begravelsen av Pocahontas i Storbritannia, opplyser Indian Country Today.

Pocahontas ble født cirka 1595 og døde 21. mars 1617 og var en algonquian-indianer hvis liv har dannet grunnlaget for svært romantiserte legender.

Hennes virkelige navn var Matoaka. Pocahontas var faktisk barndomskallenavnet, som henviste til hennes lekende natur. Hennes navn betyr i følge Wikipedia «lille luring» eller «lekende jente» på powhatan. Navnet kan også bety «den bortskjemte».

Hun var datter av høvding Powhatan, en innfødt amerikansk høvding som kontrollerte nesten hele kystlinjen i Virginia i USA, på den tiden Tenakomakah.

Pocahontas

Slik så den virkelige Matoaka eller Pocahontas ut.

Foto: British Museum

Besøkte Storbritannia

Pocahontas aldri lærte å skrive, og derfor forblir tankene, følelsene og motivene til den historiske Pocahontas hovedsakelig ukjent.

Hennes fortelling ble derfor et perfekt grunnlag for romantiske fortellinger i århundrene som fulgte hennes død.

Tegnefilmen Pocahontas er et eksempel.

US-ARCHEOLOGY-JAMESTOWN US-ARCHEOLOGY-JAMESTOWN

Arkeologer har funnet en mynt som angivelig portretterer Algonquian-høvdingen Powhatan, som er far til Matoaka.

Foto: MLADEN ANTONOV / Afp

Det britiske nasjonalarkivet og the «Gravesham Borough Council in the Garden of England county of Kent» har anerkjent juni 2016 som 400-årsdagen for besøket i London av Matoaka, bedre kjent som «Pocahontas den indianske Algonquin-prinsessen».

De har også slått fast at 400-årsdagen for hennes død og begravelse er den 21. mars i år.

Britiske borgere vier dette året til et år med festligheter for å feire Pocahontas 400 - og hennes freds- og forsoningsprosjekt. Tiltaket er et samarbeid mellom kommunen og hennes siste hvilested, St. George-kirken i Gravesend.

Skal ha reddet en britisk kolonist

Det blir sagt at Pocahontas hindret sin far i å henrette kolonisten John Smith i 1607. Historien kan ikke verifiseres.

Pocahontas var bare tretten år gammel på den tiden og kunne ikke ha kjent Smith lenge, siden han ankom fra England samme år.

Smith snakket ikke Powhatan-språket på den tiden og kan ha misforstått hva som faktisk skjedde.

Smiths gjenfortelling var lenge regnet for å være fabrikkert, et av hovedproblemene var at han aldri nevnte denne antatte hendelsen i noen av de tørre enetalene om kolonien han publiserte, før rundt 20 år etter at det skal ha skjedd.

US-ARCHEOLOGY-JAMESTOWN US-ARCHEOLOGY-JAMESTOWN

Dr. William Kelso, direktør for arkeologi i Association for the Preservation of Virginia Antiquities (APVA) sto 22. november 2011 nøyaktig sted hvor Pocahontas, favorittdatteren til Algonquian-høvdingen Powhatan, sto under sitt giftemål med tobakksgründeren John Rolfe.

Foto: MLADEN ANTONOV / Afp

I 1616 ble Pocahontas ført til England der hun levde i Brentford mellom 1616 og 1617, for å møte kong Jakob I og hans hoff.

Der ble hun presentert som en «indiansk prinsesse», noe som skapte sensasjon i England og hun ble Amerikas første internasjonale kjendis.

Pocahontas ble syk og døde av kopper, lungebetennelse eller tuberkulose. Beretningene varierer. Matoaka ligger gravlagt i menighetskirkens kapell i Gravesend.

Hennes eneste barn var Thomas Rolfe, som hun har etterkommere gjennom.

Pocahontas møter John Smith

Slik ser Walt Disney sine tegnere for seg det som skjedde da Pocahontas for første gang møtte John Smith.

Foto: Walt Disney

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK