Frykter språkkrøll kan kreve liv

– Jeg frykter liv kan gå tapt hvis brannvesenet rykker ut til feil adresse på grunn av språklige misforståelser, sier Nikken Turi.

Han er brannsjef i Norges største kommune. Ikke bare har han ansvar for et område på nærmere 10 000 km². I dette området er også de fleste steds- og gatenavn kun på samisk.

Det skulle i seg selv ikke være noe problem, de fleste innbyggerne i kommunen behersker samisk.

Men, når det begynner å brenne kan det fort bli utfordringer. På 110-sentralen i Hammerfest, hvor de tar imot alle brannmeldinger i Finnmark, kan ikke operatørene samisk.

– Vi har mange samiske stedsnavn her. Siden 110-sentralen ikke har samisk språkkompetanse, så har vi til tider utfordringer med å gjenkjenne steds- og gatenavnene de prøver å formidle til oss. Det kan fort bli misforståelser, sier Turi.

• Les også: Fefo anerkjenner Karasjok-folkets rettigheter

Bruker tolker

Brannsjefen forteller om en episode da de hadde problemer med å oppfatte om 110- sentralen mente de skulle rykke ut til brann i Láhpoluoppal eller Máttaluoppal.

Disse to stedene ligger på hver sin side av tettstedet Kautokeino og det er 45 kilometer mellom plassene.

– Vi må få riktig stedsnavn, slik at vi unngår å rykke ut til feil plass, understreker Turi.

Den gangen gikk det bra, og brannvesenet skjønte til slutt at det var snakk om Máttaluoppal, og ikke Láhpoluoppal.

At nødsentralene ikke har samisk språklige medarbeidere har lenge vært en utfordring.

Derfor har 110- sentralen i Finnmark tatt i bruk tolker som kan kobles inn hvis innringer ikke behersker norsk.

Leder Gerd Isaksen mener dette fungerer bra.

– Vi tar inn tolk når vi har problemer med å oppfatte hva innringer sier, sier Isaksen.

Hun forteller også at 110-sentralen har programvare hvor man kan starte å skrive samiske stedsnavn med vanlig norske bokstaver. Programvaren kommer med flere søkeforslag og adresser, og at operatørene bruker elimineringsmetoden for å finne korrekt sted.

– Man kan eliminere ut med kommune, steds- og gatenavn. Det er ikke behov for å bruke samiske bokstaver for å finne samiske stedsnavn på programvaren som er inne på 110-sentralen, sier Isaksen.

Men Turi mener at dette ikke er nok. Det er sjelden tokl blir brukt, det er bare i tilfeller innringer ikke snakker norsk, aldri til å verifisere samiske stedsnavn.

– Utfordringen er når 110-sentralen skal formidle nødmeldingen videre til oss. Da kan det fort bli vanskelig å forstå hva de prøver å si, siden de ikke kan samiske bokstaver, sier Turi.

• Les også: Historisk artikkel i Norges største motemagasin: – Jeg håper dette er et skritt i riktig retning

En annen løsning

Turi mener dette problemet enkelt kan løses.

Han foreslår å innlemme de samiske bokstavene i det internasjonale radioalfabetet eller det som ofte omtales om Natos fonetiske alfabet.

Det er et stavealfabet, hvor man har en standard sett av ord for hver bokstav.

A er Alfa, B er Bravo og C er Charlie.

Alfabetet blir brukt av blant annet piloter, politi og militæret når man kommuniserer over radio eller telefon.

– Den er til stor hjelp når man skal stave vanskelige ord. Hva hvis man kan lage slike ord for de samiske bokstavene, kunne det ha løst våre utfordringer, sier Turi.

Han har kontaktet både Sametinget og Direktoratet for samfunnssikkerhet- og beredskap (DSB).

Stavealfabet på samisk

Sametinget har derfor laget et forslag for hvordan samiske bokstaver kan innlemmes i et slikt stavealfabet.

– I forslaget vårt har vi brukt engelske ord, slik at den kan fungere internasjonalt, sier fagleder ved Sametingets språkavdeling, Liv Karin Klemetsen.

DSB holder fortsatt på å se på hva de kan bidra med i saken.

– Uttale i forbindelse med kommunikasjon både mellom nødstilt og operatører, samt fra operatør og ut til utrykningspersonell er selvfølgelig viktig både i Nødnett og på telefoni, sier avdelingsdirektør Sigurd Heier.

Han sier videre at samiske språkutfordringer ved 110-sentralen i Finnmark i dag blir håndtert av tolk.

– I tillegg er det nå utstrakt bruk av automatisk posisjonering fra innringer som vil redusere risikoen for at det rykkes ut til feil sted pga. språkproblemer, sier Heier.

Til dette sier Turi:

– Dette vil kun være til hjelp for 110-sentralen. De skal fortsatt videreformidle posisjonen til det lokale brannvesenet, og det skjer fortsatt muntlig.

• Les også: Snøfattig start på vinteren skaper hodebry – slik løser Kjell Magne problemet

27.11.20 Etter anmodnig fra daglig leder Gerd Isaksen i 110-sentralen i Finnmark har NRK lagt inn en ekstra kommentar fra henne.