Frykter for liv og helse

Varjola er tillitsvalgt i Karasjok brannvesen. Nå går han ut i NRK og slår alarm.

– Jeg frykter at liv kan gå tapt. Vi har i mange år påpekt mangler og svakheter i systemet, men fra ledelsen i kommunen får vi ikke gehør, sier han.

Kommunen har 16 deltidsansatte i brannvesenet, men ordningen fungerer svært dårlig ifølge den tillitsvalgte. Her er årsakene:

• Det er ikke gjennomført øvelser de tre siste årene.
• Røykdykkerne har ikke fått gjennomført påkrevde spesialøvelser.
• Årlige helsekontroller er ikke gjennomført.
• Fysiske tester er ikke gjennomført.
• Ingen systemer for brannvesenet som ivaretar helse-, miljø og sikkerhet (HMS), og det er ingen internkontroll som ivaretar nødvendige rutiner.
• Halvparten av de ansatte har ikke arbeidsavtaler med kommunen.

– Skrekkscenario

– Skrekkscenario er hvis det oppstår røyk- og brannutvikling på helsesenteret. Da er det viktig at vi har øvd tilstrekkelig og at alle har nødvendig kompetanse og er utrustet til å gjøre jobben. Under slike omstendigheter er det viktig at alle er sikre på at alt er i orden, men i dag faller dessverre ansvaret på den enkelte, sier Roland Varjola til NRK.

Han forteller at frustrasjonen over arbeidsforholdene er i ferd med gå over til resignasjon blant personellet.

– For oss er dette svært alvorlig. Man må øve ofte for å bli flink, og ikke minst for å best mulig kunne ivareta sin egen sikkerhet og de vi skal hjelpe og redde, sier Varjola.

– Har ikke lov å røykdykke

Varjola forteller at mange i korpset gruer seg til oppdrag fordi man ikke får øvd og trent.

Røykdykkertjenesten ligger blant annet nede fordi det ikke er gjennomført påkrevde øvelser de siste årene. Kommunen har sørget for å utdanne røykdykkere.

– Vi har ikke lov til å røykdykke lenger. Årsaken er at ledelsen ikke har fulgt opp kravene til øvelser. I tillegg skal det gjennomføres fysiske tester og helseundersøkelser. Dette er en del av HMS-tiltakene og internkontrollen, men hos oss er ikke disse tingene på plass, forteller han.

Tillitsvalgt Varjola forteller at forholdene er tatt opp med brannsjef, avdelingsleder og rådmann en rekke ganger.

– Det er veldig vanskelig å få dialog med disse, og blir det gjort avtaler, blir disse ikke fulgt opp, forteller han.

– Hvem har ansvaret hvis det går galt?

Han forteller at mannskapene utfører jobben de skal når alarmen går selv om forholdene omkring helse, miljø og sikkerhet ikke er ivaretatt.

– Kommunestyret har vedtatt at det skal være røykdykkere i kommunen, men dette blir ikke fulgt opp av administrasjonen. Dermed faller hele ansvaret på den enkelte i korpset, og vi kommer da opp i en svært vanskelig avveining. Vi har altså ikke lov å røykdykke, men er det snakk om å redde liv går vi selvsagt inn. Hva da hvis vedkommende skader seg eller i verste fall omkommer? Hvem har ansvaret da, spør han.

Varjola sier dette er en tung belastning for mannskapene.

Den tillitsvalgte understreker at bekymringen og frustrasjonen hans ikke må oppfattes som et angrep på noen bestemte.

– Vi mener at dette handler om svikt i et system. Vi følger plikten vår til å si i fra, mens vår arbeidsgiver ikke følger sitt ansvar med å påse at helse, miljø og sikkerhet for vårt personell blir ivaretatt, sier Varjola til NRK.

– Et ledelsesproblem

De siste årene har Alf Isaksen fungert som brannsjef, men først i november i fjor fikk han en formell delegering fra rådmannen.

Isaksen forstår frustrasjonen til mannskapene.

– Vi fikk en omorganisering i 2008, og dette førte til noen ledelsesproblemer. Derfor ble det vanskelig å få gjennomført øvelsene slik de var planlagt. Dette er mitt ansvar, og jeg må bare beklage at disse ikke er gjennomført, sier han til NRK.

• Les også: Brannsjef brukte brannbil og båt til privat redningsaksjon

Han viser til at det har vært kommunikasjonsproblemer mellom ham og lederne videre opp i systemet i Karasjok kommune.

– Vi i brannvesenet har ikke fått til den nødvendige kontakten og dialogen med kommunens overordnede. Jeg har tatt opp flere ting med avdelingslederen, men dette er ikke fulgt opp. Dette er frustrerende både for meg og ikke minst for korpset, sier Isaksen til NRK.

– Gjort det jeg kan

Alf Isaksen hevder dette også er en del av årsaken til at HMS- og internkontroll ikke har kommet på plass for brannpersonellet.

– Vi kan ikke leve med dette. Jeg legger på ingen måte skylda på noen andre, men jeg har forsøkt å gjøre hva jeg kan for å få ordnede forhold, men det har også hendt at dette er blitt omgjort av andre i avdelingen, sier Isaksen.

Samtidig understreker han at Karasjok er blant kommunene med deltidsansatte brannmannskap som har utdannet nesten hele korpset.

– Men når kommunen ikke har fått ordnet arbeidsavtaler og andre rammebetingelser som helse, miljø og sikkerhet for mannskapene, skjønner jeg godt frustrasjonen. Jeg mener det er kommunen som har satt spesielt røykdykkerne i en håpløs og vanskelig situasjon, sier Isaksen.

– Må få full gjennomgang

NRK har gjort en rekke henvendelser til avdelingsleder Hans Nystad i Karasjok kommune. Han har verken besvart oppringninger eller e-post.

Fungerende rådmann i Karasjok kommune, Lisbeth Faltin mener situasjonen som tillitsvalgt Roland Varjola viser til, gjør at kommunen må sette i gang en gjennomgang av hele brannordningen.

– Vi har en god beredskap, og det skyldes den gode jobben som våre folk i brannvesenet gjør. Derfor må vi få på plass ordninger som gjør at vi har lik oppfatning av situasjonen, sier hun til NRK.

Faltin sier kommunen arbeider med å få på plass arbeidsavtaler, helseundersøkelser, HMS- og internkontollsystemer for brannvesenet.

– Noe av dette er allerede gjort, men vi fortsetter med dette arbeidet, sier hun.

– Kommunalt ansvar

Konstituert direktør Hans Kristian Madsen i Brann- og redningsavdelingen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sier det er kommunenes ansvar å etterleve lovens krav.

– Stortinget har pålagt kommunene å ha ansvaret for brannvesenet, og da skal de følge opp kravene og påleggene som er lagt til grunn for å drifte dette, sier han til NRK.

Madsen mener det er alvorlig både for mannskapene og innbyggerne dersom kommunene ikke etterlever kravene.

– Hvis man skal ha en beredskap så må man også sørge for at mannskapene er øvet og kompetente. Dette tilligger kommunen å sørge for er i orden, sier han.

Avdelingsdirektøren i DSB mener det er svært viktig at kommunens ledelse griper fatt i utfordringene.