Tidligere «La Elva Leve»-aksjonisten Tore Bongo fra Láhttar i Alta er misfornøyd med hvordan samiske stedsnavn forvaltes i Alta, Finnmarks største by.
– Jeg har lyst å si noe om «Jiepmaluokta». Jeg sier Jiepmaluokta, men sjøsamer fra kysten sier «Jemmaluvt», og de sluker gjerne siste bokstav, og dermed kan det høres ut som det sjøsamen sier er «Hjemmeluft», sier Bongo.
Stedsnavnforkjemperen forklarer at det er veldig vanlig at de samiske stedsnavnene har betydning. Jiepmaluokta betyr selungevik på samisk. Hjemmeluft derimot har ingen mening, legger han til.
Selv om det finnes mange stedsnavn på samisk i Alta, så har kommunen valgt å skilte «Jiepmaluokta» med skiltet «Hjemmeluft».
Bongo har flere gode eksempler, som har også fått han til å undre.
«Tørrstryk» ble gjort om til «Tørrfoss»
65-åringen gir det glatte laget både til nordmenn og samer.
– Man må nesten være nordmann for å fatte hvordan «Tørrstryk» ble omdøpt til «Tørrfoss», dette er helt ufattelig dumt, sier han.
Tore Bongo sikter til Guivaskoski som er et finsk ord, som også samer har tatt i bruk. Det betyr tørrstryk på norsk, men likevel har altså nordmenn oversatt stedsnavnet til Tørrfoss.
– Det blir helt feil, sier en engasjert Dure Iŋggá Dure.
Kritiserer også sine egne
Jeg har lenge undret hvorfor folk i Kautokeino sier "Doppe Áužžidalenis".
– Det er både dumskap og uvitenhet når samer bruker det norske stedsnavnet fremfor det samiske stedsnavnet Silisávži. Jeg får en følelse at de rett og slett ikke bryr seg om vår kultur, altså samene selv, avslutter Bongo.
Han har levert flere stedsnavn til den samiske avisen, Ávvir, i håp om at stedsnavnene blir trykket riktig i avisen i det minste.
Les om de ulike stedsnavnene i faktaboksen.
