Hopp til innhold

Bonde-leder lover bråk hvis dette blir stående

Fylkeslederen i Finnmark Bondelag lover et skikkelig bondeopprør hvis staten ikke høyner sitt tilbud til bondeorganisasjonene.

Bondeopprør

Bøndene er blitt hengende etter inntektsmessig. Dette gapet håper bondeorganisasjoenne på å tette igjen ved hjelp av forhandligene med staten.

Foto: Øystein Ellingsen / NRK

– Vi kan jo ikke godta hva som helst, så da blir det bråk hvis dette blir stående.

Det sier Grete-Liv Olaussen til NRK Sápmi. Hun er fylkesleder for Finnmark Bondelag.

Olaussen setter imidlertid sin lit til at bondeorganisasjonenes forhandlingsutvalg gjør en bra jobb og klarer å få staten til å bevilge mer til næringen.

– Det er et altfor stort sprik for å oppfylle de målene som var satt i den jordbruksmeldingen som stortinget vedtok nylig, og som må til for at vi skal få en inntektsøkning og for å tette igjen noe av inntektsgapet til andre grupper, argumenterer Olaussen.

Leder i Finnmark bondelag, Grete Liv Olaussen

Leder i Finnmark Bondelag, Grete-Liv Olaussen, er misfornøyd med statens tilbud til landbruksforhandlingene.

Foto: Rolf Jakobsen / NRK

1 milliard kroner i forskjell

Regjeringen har i dag lagt frem sitt tilbud til vårens jordbruksoppgjør.

Staten tilbyr bøndene 410 millioner kroner. Av disse er 177 millioner budsjettstøtte. Bøndene har krevd til sammen 1,45 milliarder kroner.

– Det er selvsagt opp til partene å vurdere tilbudet, men jeg registrerer at tilbudet er langt unna den jordbrukspolitikken som Stortinget vedtok 25. april da jordbruksmeldingen ble behandlet, sier landbrukspolitisk talsperson i Senterpartiet Geir Pollestad.

Pollestad i budsjettdebatt

Staten får ikke særlig med skryt fra Senterpartiets Geir Pollestad.

Foto: Stortinget

– Stortinget har sagt at inntektsforskjellene mellom jordbruket og andre grupper skal reduseres. Dette tilbudet legger opp til at inntektsforskjellene øker, påpeker Pollestad.

– Må vise moderasjon

Avstanden var stor da Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la fram kravene sine i forrige uke.

– Når melodien som spilles ellers i samfunnet er moderasjon, så er ikke dette kravet spesielt musikalsk. Vi har et krevende utgangspunkt for årets jordbruksoppgjør, konstaterte statens forhandlingsleder Leif Forsell.

Leif Forsell

Statens forhandlinsleder Leif Forsell maner bondeorganisasjonene til moderasjon.

Foto: Lorentz Berg / NRK

Han viste til at kravet som har en totalramme på 1,45 milliarder kroner, innebærer en inntektsvekst på 9 prosent.

Til sammenligning har årets lønnsoppgjør i privat sektor en ramme på 2,4 prosent.

– Tar ikke jorbruket eller stortinget på alvor

Ollestad mener landbruksministeren og regjeringen med dette tilbudet viser at de verken tar jordbruket eller stortinget på alvor.

Senterpartiet mener det er jordbrukets organisasjoners oppgave både å vurdere om de skal gå i forhandlinger og å forhandle.

Bondeopprør

Illustrasjon. Bøndene håper på bedre tider og er klare til å kjempe for å oppnå det.

Foto: Sørbø, Krister / NTB scanpix

– Regjeringen viser igjen manglende vilje til å satse på matproduksjon. Den reelle verdien av jordbruksstøtten er betydelig redusert under Frp, H, KrF og V sin periode. I følge tall fra Norges Bondelag har realverdien av jordbruksstøtten gått ned med 846 millioner siden regjeringsskiftet i 2013. Nå er det på tide å satse på norsk matproduksjon, avslutter Pollestad.

Jordbruksforhandlingene skal etter planen være avsluttet 15. mai.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK