Hopp til innhold

Eirik gleder seg til tidenes gullfeiring

Tilhengere rundt om i landet venter spent på gullet. Bodø/Glimt kan bli det første nordnorske laget i historien som vinner Eliteserien i fotball.

Eirik Larsen

GLIMT-KRUS: Eirik Larsen er en nøktern optimist. Han vil ikke feire seriegullet før alt er hundre prosent sikkert. Før det nøyer han seg med glimt i øyet og kaffe i Glimt-kruset.

Foto: Privat

– Jeg er litt nervøs. Glimts landslagsspillere Patrick Berg og Marius Lode har testet positivt for covid-19. De spiller ikke på søndag, fastslår Eirik Larsen (37).

Eirik Larsen

GLIMT-SUPPORTER: Eirik Larsen har holdt med Bodø/Glimt siden han var en liten gutt.

Foto: Privat

Han bor i Kautokeino, nesten tusen kilometer fra Bodø. Likevel er han en stor Glimt-patriot.

– Det kan jeg takke foreldrene mine for. De bodde i Bodø under Glimts første storhetsperiode på 1970-tallet. På laget var Harald Berg, Arne Hansen med flere, forklarer Larsen.

Under oppveksten i Skånland pleide foreldrene å ta med Eirik på kamp til Glimts hjemmebane Aspmyra.

Nå forbereder han seg til tidenes gullfeiring. Koronakrisen er imidlertid en festbrems.

– Når først Glimt skal vinne seriegullet, så skulle jeg ha stått på Aspmyra og feiret, sier Larsen. Han må i stedet finne noen i Kautokeino og feire med.

Når Bodø/Glimt
*klapp klapp klapp*
Tar seriegull
* klapp klapp klapp*
Når Bodø/Glimt tar seriegull
Da ska vi stå på Aspmyra
Når Bodø/Glimt tar seriegull

Bodø/Glimt seiregull

Nesten seriemester

Det er seks kamper igjen i årets i eliteserie. Bodø/Glimt leder suverent med 65 poeng. De er 18 poeng foran Molde.

I søndagens kamp borte mot Strømsgodset trenger Glimt bare uavgjort resultat for å sikre seriemesterskapet.

En syltynn teori gir Molde håp. De må vinne sine seks siste kamper og Glimt må tape alle sine kamper.

m3z35nTxEXk

GLIMT-SLEKTA: Patrick Berg er barnebarn av Glimt-legenden Harald Berg og sønn av Ørjan Berg. Nå bærer han den ikoniske nummer 7-drakten. Nå må han og Marius Lode stå over neste kamp da de testet positivt for covid-19.

Foto: Fredrik Hagen / NTB

– Hvis vi ikke klarer det på søndag, så har vi Rosenborg i neste kamp hjemme på Aspmyra. Det hadde jo vært greit å avgjøre det mot dem, men jeg tror vi klarer det på søndag, håper Larsen.

– Bra for Nord-Norge

Tom Høgli (36) har spilt både for Bodø/Glimt, Tromsø idrettslag (TIL) og det norske landslaget. Hans utenlandskarriere var i Club Brugge og FC København.

Nå jobber han som samfunnskontakt for TIL. I tillegg har han vært kaptein for samelandslaget.

Tom Høgli

HYLLER GLIMT: Samfunnskontakt i TIL, Tom Høgli. Her er han i Glimt-drakt.

Foto: Hansen, Alf Ove / SCANPIX

– Seriegull for Glimt er først og fremst en sterk prestasjon av laget. Det viser at også vi i nord kan få det til, sier Høgli.

Han sier at suksessen ikke har kommet av seg selv.

– De har klart det på grunn av godt arbeid over lengre tid, sier Høgli.

Hvis du skulle gi råd til unge spillere. Hvem bør de gå til, Glimt eller TIL?

– Jeg jobber i TIL. Da vil jeg si TIL. Det er imidlertid så mange talenter i nord at jeg tror det er nok til begge lagene, svarer Høgli diplomatisk.

Viser vei i Nord-Norge

Bodø/Glimt er det fotballaget i Nord-Norge som viser vei for de andre lagene i landsdelen.

I 1975 var de det første nordnorske laget som vant cupfinalen. Der slo de Vard 2–0.

Harald Dutte Berg. Cupfinalen i 1975

CUPVINNERE: Bodø/Glimt slo Vard 2–0 i cupfinalen på Ullevaal stadion i 1975. Bodø/Glimts kaptein Harald Berg ble båret på gullstol av supportere etter kampen.

Foto: Paul Owesen

I 1976 kvalifiserte Bodø/Glimt seg til toppserien som det andre nordnorske laget i historien. Mjølner var det første i 1972. I debutsesongen ble det seriesølv på Bodø/Glimt.

I år blir Glimt etter alle solemerker det første laget fra nord som vinner seriegull.

– Mitt største Glimt-øyeblikk er cupgullet i 1993 mot Strømsgodset. Det ble seier 2–0 på Ullevaal. Selv om jeg så kampen på TV så var det veldig stort. Samme år ble det seriesølv, minnes Larsen.

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.