Etter NRK Sápmis første presidentdebatt fikk jeg noen hyggelige tilbakemeldinger fra mine samiskspråklige venner. Jeg fikk også noen sms`er fra noen norskspråklige venner som spurte meg: «Hva var det du snakket om, Laila?». Jeg snakket samisk, de fikk ikke oversatt budskapet mitt.
Spørsmålet fikk meg til å tenke på hva jeg har gjort i snart fire år på Sametinget.
Jeg har hatt det politiske ansvaret for utdanningspolitikk. Kunnskapsutvikling. Voksenopplæring. Læremidler. Språkopplæring. Og jeg har sett et enormt engasjement i det samiske samfunnet for å styrke og bevare samiske språk, barn som lærer et språk foreldrene ikke kan, voksne som tar tilbake språket som foreldrene holdt skjult for dem. Det hemmelige språket. Det forbudte språket. Og jeg ser hvor utrolig heldig jeg har vært som har vokst opp med positive holdninger i forhold til det å kunne samisk i tillegg til norsk.
I min barndoms hjembygd var det ingen som snakket norsk, samisk var det eneste språket jeg hørte. Med unntak av da min áddjá (bestefar) satt i godstolen og så på nyheter. Eller fikk besøk av noen verdder, venner, fra kysten.
Jeg ble valgt inn for partiet Árja i 2009.
Vi ville ha kunnskap om samer og i samisk språk ut til folket! Flere voksne enn noen gang lærer seg nå samisk i voksen alder. Fordi samisk er bra å kunne. Samisk gir muligheter. Sametinget må bidra til at enda flere kan lære seg samisk, også i voksen alder. Men er ikke dette noe alle som vil på Sametinget sier? Det hevdes at presidentkandidatene er for like. Vi vil de samme tingene, vi er for enige. Hvor er skillelinjene? Skillelinjene ligger mer i hvordan vi vil drive politikk, enn i selve programmene.
Hvorfor Árja?
Hvorfor stifte et eget samisk parti når jeg og de andre i mitt parti kunne ha meldt oss inn i hvilket som helst annet parti og jobbet med samepolitikk gjennom dem?
Årsaken er like enkel som den er komplisert: Vi ville ha en endring av fokuset i samepolitikken. Vi mener at fundamentet for samepolitikken ikke kun ligger i en FN-konvensjon om urfolks rettigheter.
Partiene på Sametinget er verdensmestere i ILO-konvensjon nr. 169. Men vet det samiske folket hva denne konvensjonen betyr for deres hverdag? Jeg tror ikke de fleste vet det. Árja ville endre Sametinget innenfra, ta tilbake samepolitikken fra ulike FN-fora og ta den til fiskeren i Kviby, til læreren på Drag, til bonden i Tana. Vi vil ikke forlate FN-prosessene, men vi skal kunne ha ILO 169 i ene hånden og fisken i den andre!
I 2009 sa våre konkurrenter at Árja er populistisk. Jeg tar det som et kompliment.
For i min verden betyr det at vi er valgt av folket for å fremme de sakene samene i de ulike områdene er opptatt av, ikke det sametingspolitikerne selv er mest opptatt av. Populisme kan være positivt og nærmest en hedersbetegnelse hvis man greier å føre en politikk som tar hensyn til ulike behov, ulike visjoner blant folket vi skal tjene. Fundamentet for samepolitikken ligger like mye hos folket som i en FN-avtale. Hos samene selv.
Árja vil ha mer fokus på de samiske verdiene i barnehage, utdanning og forskning – vi behøver ikke bla opp i ILO 169 for å finne frem til hvilke grunnverdier det samiske folket har og hvordan de skal ivaretas i storsamfunnet. De verdiene får vi best innblikk i gjennom tettere dialog med det samiske samfunnet. Der hvor samene bor. På bygda. I tettstedet. I byen. I Paris. Det bor samer i Paris også.
Slagordet til Árja er enkelt: Sametinget er til for folket, det er ditt Sameting! Det er du som velger, som bruker av tjenestene Sametinget tilbyr, du som samfunnsborger som eier Sametinget. Du bestemmer hvem som skal representere deg.
Jeg tror ikke presidentkandidatene er for like. Ja, vi har de samme grunnverdier, og det er ikke noe negativt, det er en garanti til velgerne om at uansett hvem av oss tre som blir president, så kommer vi til å ha det felles at vi ikke vil nedlegge Sametinget. Selve hjertet i samepolitikken.
Árja er den rake motsetningen av FrP. Der FrP stiller til valg og vil nedlegge Sametinget, vil vi styrke Sametinget, få flere til å føle eierskap til Sametinget. Der FrP sier at samiske barn må lære norsk, samisk er ikke så viktig, der sier vi at ikke bare samiske barn skal få lære samisk, men at også andre barn skal få muligheten til det. Vi vil ikke ha et topartisstyre på Sametinget. Det samiske demokratiet svekkes av at de to store partiene NSR og Ap får for stor makt. I mange saker har Árja vært uenig med både Ap og NSR.
Tilbake til spørsmålet «Hva var det du sa, Laila?».
Jeg snakket om at samepolitikken må gjennomføres i kommunene, der hvor samene bor. Sametinget skal legge premissene og ha en mye tettere dialog med kommunene enn det Sametinget har hatt de første 20 årene.
12. mars 2013 får dere se hvordan Sametinget og Tromsø, som den første bykommunen i landet, har funnet frem til en felles plattform for å synliggjøre og sikre samisk språk og kultur i Tromsø.
Tromsøavtalen blir historisk. Ikke bare fordi den er et resultat av en forsoningsprosess. Men fordi den sier hvordan Sametinget skal bli flinkere å være tilstede der hvor du bor, også hvis du har postadresse et annet sted enn 9730 Karasjok. Og det er Árjapolitikk i praksis.
Tidligere blogginnlegg:
---
NRK har åpnet for kommentering av denne bloggen. Vi anmoder alle til å være saklige.