Vi hilser når vi møtes. Utveksler et par ord for å vise at vi ser hverandre, ønske hverandre godt og være på bølgelengde med hverandre. Det er ikke mange ord. Er det da så viktig hvilket språk vi bruker?
Denne uka foreslo Aps sametingspresidentkandidat,
til en del av læreplanene i den norske skolen. Deriblant å lære å hilse på samisk. Supert, mener noen, mens andre ser på det som et naivt valgkamputspill.Jeg tenker at man aldri må undervurdere viktigheten ved å lære noen fraser av en annens språk. I hvert fall ikke når man deler land. For når man gir plass til et par fraser på en annens tungemål, gir man også plass til hans identitet. Og er ikke det viktig å føle at ens identitet har plass der man bor?
Forslaget til Vibeke Larsen er godt, selv om det kanskje er litt tynt.
For det første, må det tilpasses et så lokalt plan som mulig. For det andre må det følge med bredere innsikt i språket og kulturen. Da kan vi kanskje få gjort noe med stereotypiene, og få bedre folkeopplysning om samisk kultur. Det trengs, i hvert fall på et lokalt plan – dette er nemlig en del av en samtale jeg og en stjørdaling hadde i Trondheim:
«Lær meg noe på samisk, da?»
«Buerie biejjie! Det er "god dag" på sørsamisk».
«Å. Nei, jeg ville jo lære noe på ordentlig samisk»
...Noe som tyder på at trønderne ikke alltid er helt sikre på hvem som bor i deres egne fylker. Der kan nok et lite minispråkkurs være til stor nytte.
Økt språkkunnskap kan føre til både økt kulturforståelse og synliggjøring. Det trengs veldig i områder der samer ikke er i majoritet.
For språket blir prioritert bort når det er usynlig; når det har lav status og regnes som unødvendig. Som nedretanadaling vet jeg nemlig sjøl hvordan det kjennes å ha et språk man må kjempe for å lære og å bruke, og som nesten virker ikke-eksisterende for dem som ikke anser seg selv som samer.
Derfor: Ja, det kan være viktig hvilket språk vi bruker når vi hilser hverandre, for med de små ordene kan vi velge å anerkjenne den andres identitet og plass i samfunnet.
Det kan altså hjelpe mye å synliggjøre samisk i den norske skolens læreplaner, både for identitetsfølelsen til unge samer, og for kulturforståelsen til resten av befolkningen.
Jeg må likevel igjen understreke at det ikke er nok med bare noen gloser – verken samisk kultur eller samisk historie er særlig godt dekt i grunnskolen.
For når opplæringa i samisk kultur og historie er ufullkommen, er også opplæringa Norges historie og kultur ufullkommen. Punktum.
---
NRK har åpnet for kommentering av dette blogginnlegget. Vi anmoder alle til å være saklige.