Jeg lovte da jeg startet skrivingen av blogginnleggene her at litt av meg også kom til å komme til syne.
Jeg har vel alltid vært litt rund. Det ligger i genene, fikk jeg alltid høre. Det er ikke noe du kan gjøre, lev med det! Og det har jeg gjort.
Har ikke tenkt slanking eller overvekt før jeg nådde 90 kg i 2008. Da bestilte jeg meg time hos min fastlege og spurte om hjelp. Jeg tenkte da på en pille eller noe sånt for å gå ned i vekt er da ganske lett, det er jo bare å slanke seg ved hjelp av en pille eller fler.
Piller fikk jeg ikke. Fastlegen min satte meg på noe som het grønn resept. Trening to ganger i uka, gå når jeg skulle noen steder i bygda m.m. Jeg kunne fortsatt spise som jeg ville. Det ga selvsagt fort resultat og jeg trente bort åtte kg. Sa meg fornøyd, blodsukkeret som var rimelig høyt før jeg starta, var nå normalt.
Årene gikk og kiloene kom sigende tilbake. Men jeg brydde meg ikke. Jeg hadde det godt, spiste det jeg ville. Å bruke føttene til å gå noen steder - glem det, jeg hadde jo en ny bil. Ingen kjøper vel en fin bil for så å ikke bruke den?
Gubben og kompisen åpnet en pub, tilgangen til alkohol ble lett.
Året etterpå kjøpte dem en grillbil, der ble det solgt deilig kebab, sprøstekte vårruller, hamburgere, chips m.m. Og jeg spiste og spiste.
Det ble ikke bedre da vi åpnet kiosk. Da var det greit og spise en eller to sjokolader mens jeg var på jobb.
Jeg ble sykemeldt i juli 2012. Kunne ikke bruke armene, tennisalbue. Klarte ikke å gjøre noe husarbeid, og dermed ble jeg sittende i en stol og lese, eller være på dataen. God og usunn mat var et «must».
I januar i år reiste jeg, gubben og våre tre barn på ferie til Cuba. Etter en ukes tid merker jeg at gubben blir litt stille; så jeg spør jo hva han tenker på. Og da fortalte han meg at han syntes at jeg var blitt litt for stor. Ups! Men hvorfor hadde han ikke sagt noe tidligere? Svaret jeg fikk var; hvordan skal man si slikt uten å såre?
Jeg lovte da, «dypt og hellig», at når vi kom hjem fra Cuba så skulle jeg starte å trene igjen, for kiloene skulle av. Det gikk greit første uka, andre uka likeså, men tredje uka var det stopp. Nei, dette klarte jeg ikke selv.
Tilfeldighetene gjorde at jeg kom i snakk med ei som gikk på Grete Roede-kurs. Tidligere har jeg jo hørt om kurs, dietter m.m men har aldri trodd på noe. Men Grete Roede-kurs hørtes helt supert ut. Jeg kunne spise det jeg ville, bare passe på kaloriene mine, at det ikke ble for mye.
I mars starta jeg opp, og det har vært et kjempeopplegg for meg. Hittil har jeg tatt av meg 8,4 kg. Det er sånn at jeg nesten ikke trur det som skjer med meg.
Jeg går nå på mitt tredje kurs, og blir å fortsette til jeg er fornøyd.
Resultatet så langt er at hele familien min her hjemme har begynt å spise sunnere. Vi er inne i en livsstilsendring.
Jeg har helt fra jeg var barn hatt mat som kos. Vi hadde høner hjemme og mamma bakte bløtkake hver helg. Kaker var det alltid hjemme.
Senere i livet hadde jeg noe søtt eller salt på bordet når jeg skulle se noe på tv.
Kort sagt; for å kunne kose oss skikkelig så måtte vi ha noe til.
Vi har gjeninnført lørdagsgodt, men vi er ikke hysterisk, i bursdager og andre anledninger så er det helt greit å spise godteri.
Hvorfor ikke sette frem frukt til besøk og bursdager? La oss lære våre barn at frukt og er kosemat!
Det jeg sier til meg selv er at vekta mi har brukt år på å komme, jeg har ikke travelt med å ta av «alt» med det samme. Om jeg «sprekker» så er det ikke så farlig, jeg starter bare på nytt igjen neste dag!
For meg har kurset med Grete Roede vært utslagsgivende, jeg har fått den hjelpen jeg trengte. Det første steget er vanskeligst; å få gubben/kjærringa di til å tørre å si sannheta til deg!
Skal nå reise til Kristiansand på FrPs Valgcamp. Gjett hvem som kommer til å legge inn treningsøkter og telle kalorier?
---
NRK har åpnet for kommentering av dette blogginnlegget. Vi anmoder alle til å være saklige.