Ja, jeg har i det siste vært både bekymret, rystet og opprørt. Du synes kanskje det er klisjeer i munnen på en politiker for å få oppslag midt i en valgkamp, men visse avsløringer i denne valgkampen har gitt stor grunn til bekymring.
Hva er det som har opprørt meg? Og hva kan gjøres for å snu saken? Jeg håper alle som stiller til valg til Sametinget vil være med på en felles plattform som kan rette opp litt av tillitsbruddet mange føler.
La meg si det slik – det ser ut til at sametingsrådet i sin iver etter å forhandle med gruveselskaper har klart å finne en fungerende oppskrift på hva det IKKE er lurt å gjøre om man vil bygge opp Sametingets tillit i folket:
1: Si nei til Mineralloven og dermed også nei til gruvevirksomhet i Sápmi
2: Lag en mineralveileder for å slippe å si nei til gruvevirksomhet i Sápmi
3: Inngå (med bakgrunn i mineralveilederen) intensjonsavtaler med mineralselskaper som selskapene kan markedsføre som bevis på at samene støtter gruvene.
4: Kjør lukkede prosesser med mineralselskaper med bakgrunn i intensjonsavtalene og avvis å legge sakene fram for politisk behandling
5: Nekt å ha en mening når de lukkede prosessene plutselig ikke er lukkede lenger, fordi hemmelige notater er offentliggjort.
La oss for alles beste konkludere med at dette er feil fremgangsmåte, ta lærdom av feilen og starte på nytt.
Lukkede prosesser = mistenkeliggjøring
Allerede da sametingsrådet første gang lanserte tanken om forhandlinger med enkeltselskaper advarte vi mot at dette i visse fall av gråsoner ville kunne oppfattes som korrupsjon.
Håndteringen av disse avtalene har vist at selv om intensjonene kanskje er gode, så trenger ikke det bety gode resultater. Mange oppfatter avtalene som en invitasjon og døråpner for mineralselskaper inn i områder hvor reindrifta og andre rettighetshavere ikke vil ha dem. Lukkede prosesser inviterer til mistenkeliggjøring.
Uforsvarlig å hindre politisk behandling
Som opposisjonspolitiker har jeg vært kritisk. Hvorfor har vi blitt nektet å behandle Nussir i plenum? Og hvorfor har sametingsrådet påstått at de ikke har behandlet saken? Vi har nå fått dokumentert at de har behandlet Nussir-saken minst to ganger.
Å aktivt hindre innsyn og politisk behandling i en så brennbar politisk sak er veldig vanskelig å forsvare. Hva var det Ap og Árja tenke på? Var det intern uenighet som gjorde at man ikke har fremmet saken? Tok man ikke sjansen på at Sametingets plenum skulle få vise hva Sametingets flertall mente? Var man så redd for et samisk nei i Nussir-saken?
I beste fall klønete
Innholdet i dokumentene er skremmende nok. I det første dokumentet nærmest bagatelliseres konsekvensene for reindrift, miljø og fiske. I det andre dokumentet kan vi heldigvis se en dreining, men også her kan vi se noen kyniske vurderinger, og også her åpnes det for forhandlinger om driftskonsesjon.
Jeg mener sametingsrådet i beste fall har opptrådt klønete i denne saken, i verste fall er det snakk om bevisst å føre Sametingets plenum bak lyset. Jeg tror dessverre at mange føler seg skuffet over Sametingets håndtering av denne saken. Bygger denne prosessen tillit til Sametinget som forsvarer av samiske rettigheter?
Bli med på en felles uttalelse!
Hva bør vi gjøre nå når sametingsrådet har satt oss i denne posisjonen?
Jeg mener at vi skal arkivere avtalene eller – enda bedre: makulere dem! La oss heller begynne på nytt og sammen bygge opp tilliten.
Jeg inviterer herved alle de andre partiene med på en felles uttalelse, lik den det svenske Sametinget har vedtatt denne uken. La oss si nei til gruvedrift i samiske områder så lenge ikke rettighetshaverne har rett til også å si nei i forhandlinger. Uten mulighet til å si nei, finnes det nemlig ikke reelle forhandlinger.
Så hva sier dere, er dere med?