– Dette klarer jeg ikke å snakke om, skriver Mari Boine i en tekstmelding til NRK Sapmi. Hun skriver videre hun knapt har fått sove i natt, og at tankene stadig vender tilbake til barndomshjemmet som nå skal brennes.
Boine ber om forståelse for at hun ikke makter å snakke om dette nå.
Viktig minne
I biografien «Fly med meg», beskriver Mari Boine barndomshjemmet som et viktig minne der hennes musikalske karriere fikk sin spede start. Etter at gården ble solgt i 2006, har Boine forsøkt å kjøpe tilbake gården.
Men nå står altså barndomshjemmet utenfor Karasjok i fare for å forsvinne. Onsdag skal Karasjok brannvesen tenne på huset i forbindelse med en brannøvelse.
Facebook-støtte
Mari Boine har ikke lyst til å kommentere saken ovenfor NRK Sápmi, men på sin egen side på Facebook skriver hun dette:
« Et lite hjertesukk på natta: Mitt og mine søskens barndomshjem ble solgt til en kjøper for 8 år siden. Eiendommen har stått ubebodd og forfalt i 8 år. Jeg prøvde å kjøpe det tilbake, men da var prisen fordobla og jeg fikk vite at det ville koste ganske mye å gjøre det i stand med alle skadene etter 8 år. Det har vært trist å se huset stå tomt og bare forfalle. På onsdag planlegger den nye eieren å brenne ned huset i en brannøvelse. Noen politikere i Karasjok planlegger å stoppe det, jeg lurer på om de klarer det? Og hva skal skje med huset? Skal det stå i nye 8 år og forfalle? Kanskje det er best at det kommer til nytte i en brannøvelse?»
Mari Boine veien i Karasjok.
Foto: Eilif Aslaksen / NRK
Boine-museum
Kommentarfeltet under innlegget domineres av sterke reaksjoner om at dette er trist, trasig, uhørt og sjokkerende. Flere tar til orde for at barndomshjemmet bør omgjøres til et Mari Boine-museum og at politikere bør gjøre det de kan for å stanse brann-planene.
Heaitá klinihkkahoavdan ja álgá sámi áššiiguin bargat
Rita Jørgensen heaitá klinihkkahoavdan Girkonjárgga buohcceviesus ja bargagoahtá sámi buhcciid fálaldagaiguin ja sámi áššiiguin. Nu čállá Finnmárkkubuohcceviessu preassadieđáhusas.
Jørgensen álgá sámi áššiid spesiálaráđđeaddin direktevrii, ja galgá leat fitnodaga strategalaš resursan dán barggus. Son galgá maid leat Finnmárkkubuohcceviesu váldogulahallanolmmoš Sámedikkiin ja bargat čuovvolemiin ja rievdademiiguin vai Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna rávvagat váldojuvvojit vuhtii.
– Finnmárkkubuohccevissui lea mávssolaš ja lunddolaš ahte mii leat njunnošis rikkas sámi buhcciid fálaldagaid dáfus, dadjá Jørgensen.
– Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.
Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.
Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.
– Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.
Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.
Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.
– Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.
