Helsesykepleiere ber foreldre snakke mindre samisk med barna: – Kjempeuheldig

Flere samiske foreldre i Tromsø har opplevd at helsepersonell ber dem kutte ned på samiskbruken i hjemmene. Kommunen innrømmer at de har et problem.

Kine Mathilde Andreassen og Ul-Juhán Partapuoli

STOLTE SAMER: Kine Mathilde og Ul-Juhán vil gjøre alt for at deres lille datter skal bli tospråklig. Bildet er publisert med foreldrenes samtykke.

Loga sámegillii

– Det er alltid trist å få beskjeden at samisk må legges bort når vi skal prate med vår ettåring, sier far Ul-Juhán Partapuoli (31).

Når barnet er på helsekontroller i Tromsø, får de ofte den nedslående beskjeden.

De mener samisk må legges delvis bort innenfor hjemmets fire vegger.

Kine Mathilde Andreassen (29) er nemlig en norsktalende same. Hun vil ta tilbake det samiske språket ved å snakke samisk med datteren.

Men dette mente helsepersonellet ikke var en anbefalt måte å gjøre det på.

Moren sitter nå igjen med en slags skyldfølelse.

Helsesykepleierene har bedt henne om å kun snakke norsk med ettåringen. De mener at språket til datteren blir hemmet dersom Kine Mathilde blander samisk og norsk.

– For oss er det så viktig med samisk språk, at vi om så flytter til et sted der samisk er en naturlig del av hverdagen, sier far Ul-Juhán.

Holdningen til helsepersonellet har også tidligere blitt tatt opp i media.

Beklager og lover å rette opp

Frustrasjonen over de gjentatte beskjeden gjorde at foreldrene luftet opplevelsene på sosiale medier.

Der fikk de støtte fra foreldre og språkvitere over hele landet. De er ikke alene om disse opplevelsene.

– Det var mest ment for å få hjelp av folk som kan det med flerspråklighet. Dette er vårt første barn, så man har ingen erfaring, sier Ul-Juhán.

Responsen lot ikke vente på seg. Mange har gitt sin støtte til familien i kommentarfeltet. Kun noen få støtter helsesykepleierens råd. Kommentarfeltet koker over av gode råd og meninger.

Nå beklager kommunen hendelsene.

– Det er kjempeuheldig at denne moren det her er snakk om føler seg som en dårlig mor på grunn av hennes språkvalg, sier fungerende enhetsleder for forebyggende helsetjenester, Gøril Ottarsen.

Gøril Ottarsen

OPPFØLGING: Gøril Ottarsen i Tromsø kommune mener at foreldre skal ha oppfølging, ikke sitte igjen med en dårlig følelse.

Foto: Privat

– Jeg skal sørge for at det tas opp

Fungerende enhetsleder kjenner ikke til dette aktuelle tilfellet, men kan fortelle at dette er tema som stadig dukker opp.

Noen ganger kan det være slik at folk i helsetjenesten enten er uerfarne eller ikke er helt oppdaterte.

– Men nå når jeg er klar over at slikt har skjedd, så skal jeg sørge for at det tas opp igjen, sier Ottarsen avslutningsvis til NRK.

– Varmer at så mange bryr seg

Nasjonalt senter for samisk i opplæringa har forsket på dette, sier seksjonssjef Berit Anne Bals Baal.

Tidligere har man hatt en teori om at samme person ikke skal snakke både samisk og norsk med barnet.

Dette har man i ettertid gått bort fra. Man har funnet ut at det foreldrene i dette tilfelle gjør, viser seg å gi best resultat.

– Det at barnet får høre minoritetsspråket mest i hjemmet er med på å styrke det språket, forklarer Bals Baal.

Berit Anne Bals Baal

STØTTER FAMILIEN: Seksjonssjef for nasjonalt senter for samisk i opplæringa, Berit Anne Bals Baal, mener foreldre har gjort det riktige.

Foto: Privat

Hun sier at familien på denne måten kan bruke minoritetsspråket i forskjellige sammenhenger hjemme som f.eks. ved matbordet, i lek og på badet.

Ul-Juhán sitter nå igjen med en god følelse i at både kommunen skal dette opp – og at forskning viser at det de gjør er riktig.

– Det varmer at så mange bryr seg om hjertespråket som er samisk, sier Ul-Juhán.

  • Se også: Jon Lennart (17) snakker kun engelsk med kameratene sine:
Språkfenomenet overrasker forsker.

Språkfenomenet overrasker forsker.

Les også: Her er rådene - fra bra til fantastisk