Hopp til innhold

Skrev historie for andre gang

Australias første kvinnelige urfolks parlamentariker, som er valgt til landets representanthus, leverte sin første tale til parlamentet onsdag.

 Linda Burney

Medlem av det australske parlamentet, Linda Burney (Labor party).

Foto: Byro/Australia

Iført en håndlaget tradisjonell kappe, som detaljert skildrer hennes livshistorie, begynte Linda Burney sin tale på sitt morsmål.

– Jeg gir min første tale, og er dypt beveget. Jeg har reist til et annet sted, et kraftfullt sted, der jeg ønsker å være høflig og respektfull, sa Burney.

Flere australske og europeiske medier har i dag omtalt begivenheten (ekstern lenke), og det ble også lagt merke til at Burney ble sunget inn som medlem av representanthuset.

Vil kjempe mot urett

Burney, som representerer arbeiderpartiet (Labor party), ble også historisk i 2003 da hun ble første urfolks representant i delstatsparlamentet i New South Wales.

Selv om Burney var preget av høytidsstemning under talen onsdag, benyttet hun også anledningen til å minne landets folkevalgt om hvor mye som fortsatt gjenstår for å rette opp urett mot landets urfolk.

– Fortsatt lider uforholdsmessig høy andel av Australias urfolk av fattigdom og dårlig helse, sa Burney fra talerstolen.

Australias forbundsparlament består av et senat og representanthus, som velges for tre år.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK