Hopp til innhold

Ble gravlagt over 350 år etter sin død

I 1993 fant noen Kautokeino-ungdommer en hodeskalle fra et menneske. Det skal gå 23 år før levningen får en verdig begravelse. Men hvem skallen stammer fra, vet ingen.

Hodeskalle begraves

BEGRAVES FOR ANDRE GANG: Hodeskallen fra 1650-tallet er her plassert ved alteret i Kautokeino kirke på begravelsesdagen.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Johan Vasaram Aili Keskitalo og Johan Ailo Hætta i Kautokeino kirke

ÆREFULL OPPGAVE: Kautokeinoordfører Johan Vasara (t.v.) og sametingspresident Aili Keskitalo var kistebærere, under åsyn av leder ved Kautokeino bygdetun, Johan Ailo Hætta.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

– Vi synes ikke det er verdig at en hodeskalle skal oppbevares på et museum eller på institusjon.

– Spesielt ikke når det er snakk om en mann som opprinnelig ble gravlagt – og skulle forbli i graven.

Dette sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Det er med ydmykhet sametingspresidenten har vært med på å utføre et noe spesielt oppdrag.

Ved Kautokeino kirke har hun i lag med et tjuetalls personer vært med på å begrave en hodeskalle som ble funnet i 1993 i Kautokeino.

Hodeskallen har siden funnet vært i museumsstiftelsen RiddoDuottarMuseas oppbevaring (se faktaboks).

Hodeskalle begraves

TIL GRAVEN: Hodeskallen bæres til gravplassen utenfor Kautokeino kirke av sametingspresidenten og kautokeinoordføreren.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

Trist men verdig

– Vi vet jo ikke hvem denne mannen er. Det er jo litt trist at han på en måte er glemt. Samtidig tenker jeg at han kan jo være en av mine forfedre eller kanskje en av dine, sier sametingspresidenten til NRKs journalist.

– Men nå har vi fulgt han til graven og gitt han en verdig begravelse, tillegger Keskitalo.

Fagleder ved Sametingets kulturminneavdeling, Andreas Stångberg, er tilfreds. Han har jobbet med gjenbegravningsprosjektet i tre år.

– Hodeskallen har vært under oppbevaring i over 20 år nå. Så det er bra å endelig få begrave den på kirkegården, sier Stångberg.

Hodeskalle begraves

I JORDEN: Sametingspresident Keskitalo og ordfører Vasara senker den pulkutformede kisten ned i graven.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK
Aili Keskitalo og Johan Vasara begraver hodeskalle i Kautokeino

ENDELIG GRAVLAGT: Sametingspresidenten Aili Keskitalo var med både som kistebærer, og var med å spa jord i og på graven.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

Har vært en byrde

– Det har vært viktig for oss å få begravet hodeskallen, fordi det er ikke vanlig i samisk kultur å oppbevare skjelettlevninger på denne måten.

Dette forteller leder av Kautokeino bygdetun, Johan Ailo Hætta.

– For oss med tilhørighet til museet i bygda, er det en stor lettelse å få hodeskallen ut av museet og i jorda.

Å ha hodeskallen i oppbevaring på museet har vært en byrde for oss. Slike levninger hører jo ikke hjemme på et museum, sier Hætta.

Hodeskalle begraves ved Kautokeino kirke

MINDRE SEREMONI: Rundt et tjuetalls personer fra både offisielt og privat hold deltok i begravelsen.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

Er ikke blitt flyttet langt

Det er ikke stor avstand fra funnstedet i bygda, til Kautokeino kirke der hodeskallen nå er gravlagt.

– Hvis resten av levningene hans ennå finnes på det opprinnelige funnstedet, så er det godt å vite at det ikke er langt unna, sier sametingspresidenten.

– Det er en nydelig utsikt fra den nye gravplassen til den gamle, synes Keskitalo.

Hodeskalle begraves i Kautokeino

Korte nyheter

  •  Saksordfører etter høring om fornorskning: - Viktig å få frem nyanser 

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i går kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. Representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner deltok på høringen.

    Under høringen ble det stilt mange spørsmål for å få en bedre forståelse av det som er sendt inn i skriftlige høringer, sier Svein Harberg (H) som er saksordfører i Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av rapporten. Han syns det var en veldig fin høring.

    – Der fikk vi flere nyanser fram om hva som er ulikhetene eller uenighetene, og hva de er enige om. Det var verdifullt for oss, sier han.

    Han opplevde at det som ble lagt frem skaper en god spenning mellom de forskjellige meningsytringene. Sametinget vektla litt forskjellige ting, men sto samlet om de store, viktige tingene sier han.

    – Og jeg syns òg vi har fått en annen forståelse av den diskusjonen som til tider har vært mellom de forskjellige kvenske og norskfinske foreningene. På hva det er de er uenige om, og hva de kan være enige om, sier han.

    Han sier også at de skogfinske innteressene, som ble sist presentert hadde en del felles med de kvenske og norsk-finske.

    Svein Harberg
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Ønsker å sette opp 33 vindturbiner i reindriftsområde

    Loga sámegillii.

    Holmen energi vil sette opp 33 nye vindturbiner i Örnsköldsvik kommune, hvor Vilhelmina norra sameby har vinterbeite. I samebyens område er det flere vindkraftverk, og hvis det kommer en til, så vil det være svært skadelig for reindrifta, mener reindrifsutøver Neila Fjellström.

    – Vi har tilpasset oss så mye allerede, så nå er det slutt. Vi har ingen reserver å gå til noen steder, sier Fjellström.

    – Så er det ikke bare vindkrafta i området. Holmen driver et stort skogbruk i dette området, noe som gjør at arealene våre har vært utnyttet i lang tid. Vi har ikke lenger mulighet til å flytte, sier reindriftsutøver Margret Fjellström.

    Forsvaret, som også bruker arealene, har ikke sagt ja til utbygging av mer vindkraft. Men de sier at det vil ha konsekvenser også for deres drift.

    Det melder SVT Sápmi.

    SVT Sápmi har vært i kontakt med Holmen energi, de ønsker ikke å kommentere saken nå.

  • Háliidit cegget 33 bieggajorri boazodoalloguvlui

    Les på norsk.

    Holmen energi háliida cegget 33 ođđa bieggaturbiinna ruoŧabeale Oorestarei gildii, gos Vilhelmina norra čearus lea dálveguohtun. Čearu guovlluin leat máŋga bieggafápmorusttega, ja jos boahtá okta vel, de dat lea sidjiide stuorra vahát, dadjá boazodoalli Neila Fjellström.

    – Mii leat heivehan iežamet ovdánahttima mielde, nu ahte dát lea min loahppa. Mii leat geavahan visot liigeeatnamiid, dadjá Fjellström.

    – Holmen doaimmaha maid stuorra meahccedoalu guovllus, ja dat mearkkaša ahte min eatnamat leat geavahuvvon guhká, ja mii eat beasa šat sirddašit, muitala boazodoalli Margret Fjellström.

    Suodjalus, mii maid geavaha seamma eatnamiid, eai leat vel mieđihan bieggafápmorusttega huksemii. Muhto dadjet ahte sin doaibma maid boahtá váikkuhuvvot.

    Dan dieđiha SVT Sápmi.

    SVT Sápmi lea váldán oktavuođa Holmen energi:an, muhto sii eai hálit kommenteret ášši dál.