Hopp til innhold

Disse er blant lønnsadelen i Norge

I forhold til den tiden sametingsrepresentantene bruker på sitt arbeid er godtgjørelsene de får i landstoppen blant lokale eller regionale folkevalgte. Bare Oslo kommune betaler mer.

Sametingets plenum september 2010.
Foto: Dan Robert Larsen / NRK

En rapport laget i 2007 viser at sametingsrepresentantene er blant de best betalte av lokale eller regionale folkevalgte.

Det var Sametinget selv som bestilte rapporten i 2007.

Sett i forhold til antall dager/timer tilstedeværelse, har representantene ved Sametinget en gunstig ordning for godtgjørelse. Med unntak av Oslo kommune, så er det ingen av kommunene/fylkeskommunene vi har undersøkt som er i nærheten av Sametinget når det gjelder den faste godtgjørelsen eller møtegodtgjørelsen til representantene. Særordningen med godtgjørelse for møter i partigruppene gjør at den totale godtgjørelsen er meget høy, antageligvis desidert høyest for folkevalgte representanter på lokalt og regionalt nivå i Norge.

KS-Konsulent AS

Skulle skissere nytt reglement

Sametinget ved møtelederskapet har på bakgrunn av revisjonsmerknad fra Riksrevisjonen 28.02.2007, samt merknad fra Plan- og finanskomiteens behandling, bestilt en gjennomgang av Reglementet for Sametingets politiske nivå - med særlig fokus på hvordan kompensere tapt arbeidsfortjeneste for selvstendig næringsdrivende.

Oppdraget ble gitt til KS-Konsulent AS og ble ferdig i september 2007 og sendt til Sametinget kort tid etterpå. Rapporten er skrevet av rådgiver Håvard Moe i konsulentselskapet.

Arbeidsrapporten skulle drøfte ulike sider ved møtegodtgjørelse og refusjon av tapt arbeidsfortjeneste generelt, samt skissere hvordan dette løses i andre folkevalgte organer i Norge. På bakgrunn av dette skisseres et nytt reglement for Sametinget, med klare alternativer der det måtte foretas politiske valg.

Ti ganger så høyt som i Nord-Trøndelag fylkeskommune

Sametingsrepresentantene hadde i 2007 en grunngodtgjørelse på 54.000 kroner per representant.

Sametingsbygget i Karasjok.

De samiske folkevalgte er blant de best betalte i landet.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

"Sett i forhold til øvrig kommunal og fylkeskommunal virksomhet er dette et meget høyt nivå", heter det i rapporten. I følge rapporten er dette til sammenligning dobbelt så høyt som i Finnmark fylkeskommune, tre ganger så høyt som i Sogn og Fjordane fylkeskommune og ti ganger så høyt som i Nord-Trøndelag fylkeskommune.

"Det er så vidt vi vet bare Oslo kommune som har en fast godtgjøring i den størrelsesorden."

I Sametinget er det variable godtgjørelser for møtedeltagelser på 800 kroner per møte inntil fire timer, og 1.200 kroner for møter over fire timer.

"Med unntak av Oslo kommune er dette sett i forhold til øvrige kommuner vi har sammenlignet med, meget høyt", fastslås det i rapporten.

På Sametinget har man også en ordning for godtgjøring av møter i partigruppene.

"Dette er en særordning for Sametinget som vi ikke har funnet at noen kommuner eller fylkeskommuner i Norge praktiserer. Alle andre steder anses gruppemøtene som partianliggende og som gjøres som en del av den frivillige partiaktiviteten", kommenteres det i rapporten.

Korte nyheter

  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret enstemmig at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk.

    Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom Kartverket til at kommunen har fulgt regelverket. Navnet kunne dermed godkjennes og vil snart også vises på kart.

    Kommunen vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Nå er jeg veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, og også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    Kommunens nettsider skal oppdateres slik at det samiske navnet også vises i byens logo. I tillegg til skilting av navnet, vil det fortløpende vurderes hvordan Oslove ellers skal synliggjøres.

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus ”Colors of Colonialism” Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán ”Brigand” alit-fiskes teavsttain. ”Brigand”-sátni mearkkaša sullii bandihtajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

  • Sámi mánáidgirjjálašvuođa seminára Oslos

    Sámedikki girjerájus, juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidit odne rabas seminára.

    Njálmmálaš muitaleapmi ja luohti lea leamaš dehálaš oassi sámi kultuvrras.

    Máinnasteapmi ja luohti lea čohkken olbmuid sihke gulahallama ja guoimmuheami bokte. Lea maiddái leamaš dehálaš oassi sámi mánáid bajásgeassimis. Semináras digaštallet earret eará, movt otná njálmmálaš árbevierru váikkuha sámi mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođa.

    Seminárii servet sihke juoigit, sámi girječállit, sámediggeráđđi, Cizáš – Oslo sámi mánáidgárdi ja earát.

    Lea vejolaš čuovvut seminára dás.

    Lisa Monica Aslaksen
    Foto: Iŋgá Káre Márjá Utsi / NRK