Hopp til innhold

Bjørg kjemper for morsmålets fremtid

Bjørg Fossli håper at politikerne ikke kveler det samiske språket i bygda atter en gang.

Bjørg Fossli

KJEMPER: Bjørg Fossli har jobbet som vikar i Riebangárdi samisk avdeling ved Fossen barnehage. Hun går imot politikere som ønsker å sette norske barn sammen med samiske barn.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Bjørg Fossli (84) nyter pensjonistlivet for tiden, men hun mimrer ofte tilbake til barndommen.

Hun husker godt da det samiske språket var levende i bygda Manndalen i Kåfjord kommune. Men hun opplevde allerede på skolen at språket var sterkt truet.

All undervisning på skolen var på norsk, mens hjemme var det samisk.

– Jeg var ikke særlig flink på skolen. Jeg klarer ikke å forklare hvordan det føles. Jeg skjemmes, sier 84-åringen.

Bjørg Fossli

SKJEMMES: Bjørg Fossli klarer nesten ikke å fortelle hvor tungt det var å kun lære norsk til sine egne barn.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Bjørg begynte på skolen i en tid da lærerne fikk premier hvis de klarte å få elevene til å slutte å snakke samisk.

Da Bjørg fikk sine egne barn, bestemte hun seg for å snakke bare norsk med dem. Hun holdt seg i taushet om det samiske språket.

Hun valgte dette fordi de ikke skulle oppleve alt det vonde som hun selv opplevde.

Kjemper for det samiske språket

Bjørg tok det vanskelige valget for sine barn, som ingen samisk mor burde ha blitt utsatt for å gjøre.

Hun slettet hennes barns største identitetsmerke, deres morsmål, det samiske språket.

Nå kjemper hun for at politikerne i Kåfjord ikke bestemmer seg for å gjøre det samme mot samiske barn i Fossen barnehage.

– Jeg frykter for det samiske språket fordi politikerne vil flytte norske barn inn i samme bygning som de samiske. Samiske barn har i lengre tid fått tilbud om å lære seg samisk, i motsetning til de norske barna, sier hun.

24. juni vedtok Kåfjords kommunestyre å slå sammen en norsk og en samisk barnehageavdeling, og at barnehagen skal være en samisk barnehage.

Bjørg mener det er svært uheldig at barn med samisk morsmål blir satt sammen med barn som kun har fått opplæring i norsk.

– Majoritetsspråket vinner bestandig når barn leker sammen, sier hun.

– Målet er å bli tospråklig kommune

Fungerende rådmann i Kåfjord kommune Elisabeth Guldbrandsen har klare mål for Fossen barnehage.

Elisabeth Guldbrandsen

TOSPRÅKLIG: Fungerende rådmann i Kåfjord kommune Elisabeth Guldbrandsen vil styrke samisk kunnskapen blant ansatte. Forøvrig er hun leder i Oppvekst-avdelingen i kommunen.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

– Vi har som målsetning å tilby alle barna både samisk og norsk tilbud. Vi ønsker at kommunen blir tospråklig, sier Guldbrandsen.

Kommunen vil ikke lengre holde norske og samiske barn i separate bygninger. Barna i den norske avdelingen, Knerten, skal flyttes til samme bygning som den samiske avdelingen, Riebangárdi.

Huset hvor Knerten-barna har vært skal nedlegges, fordi bygningen er gammel og i dårlig stand.

– Foreldre som kun ønsker et norsk barnehagetilbud til sine barn må velge en annen barnehage, sier fungerende rådmann Guldbrandsen.

Flere barnehager sliter med samisk tilbud

Kåfjord kommune er en av 12 kommuner som har søkt og blitt godkjent for å være en språkforvaltningsområde for samiske språk. I disse kommunene er samisk og norsk likestilte språk.

En undersøkelse viser derimot at flere av de samiske kommunene sliter å tilby god samisk tilbud i barnehager.

Kun halvparten er fornøyde med barnehage tilbudet.

  • Kun 44 prosent er fornøyd (svært fornøyd eller noe fornøyd) med det samiskspråklige tilbudet i barnehagen i deres kommune, viser spørreundersøkelsen som Sentio Research har gjort for NRK Sápmi og Ávvir.

Dette vil den fungerende ordføreren i Kåfjord gjøre noe med.

– Vi ønsker å styrke samisk-kompetanse blant ansatte i Fossen barnehagen. Dette blir et veldig spennende og krevende arbeid, sier Elisabeth Guldbrandsen.

Foreldre er positive

Flere foreldre som har barn i Riebangárdi ser positivt på det som skjer.

Henriette Henriksen

POSITIV: Henriette Henriksen håper på et bedre samisk tilbud for hennes barn.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

– Siden Riebangárdi ikke fungerer som en ekte samisk avdeling, så er det bra at kommunen har bestemt seg at de ansatte skal bli bedre å snakke samisk, sier Henriette Henriksen.

Hun viser til at det er ansatte i Riebangárdi som oftest snakker norsk med barna, fordi de er ikke kan samisk så godt.

Nå håper hun at kommunen gjør det dem lover og at de fine ordene ikke bare blir skrevet ned på papiret og glemt.

Glenn Pedersen

POSITIV: Glenn Pedersen mener det å sette barna i samme hus er bra for økonomien.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Pappa til en av barna i Riebangárdi mener at den nye hverdagen kan bli bra.

– Jeg stiller meg positivt til det. Det blir sikkert bra om de setter sammen avdelingene med tanke på økonomi og alt det der, sier Glenn Pedersen.

Morsmålet varmer hjertet

Tilbake i stua til Bjørg. I dag er hun veldig glad for at hennes valg likevel ikke hindret familien til å lære seg samisk.

Barnebarnet til Bjørg har lært seg samisk i voksen alder, og har valgt å flytte til Målselv, fordi der finnes det et bedre samisk tilbud der.

– Det varmer mitt hjerte at jeg kan snakke samisk med oldebarna mine, sier Fossli.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK