Hopp til innhold

Bjørg kjemper for morsmålets fremtid

Bjørg Fossli håper at politikerne ikke kveler det samiske språket i bygda atter en gang.

Bjørg Fossli

KJEMPER: Bjørg Fossli har jobbet som vikar i Riebangárdi samisk avdeling ved Fossen barnehage. Hun går imot politikere som ønsker å sette norske barn sammen med samiske barn.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Bjørg Fossli (84) nyter pensjonistlivet for tiden, men hun mimrer ofte tilbake til barndommen.

Hun husker godt da det samiske språket var levende i bygda Manndalen i Kåfjord kommune. Men hun opplevde allerede på skolen at språket var sterkt truet.

All undervisning på skolen var på norsk, mens hjemme var det samisk.

– Jeg var ikke særlig flink på skolen. Jeg klarer ikke å forklare hvordan det føles. Jeg skjemmes, sier 84-åringen.

Bjørg Fossli

SKJEMMES: Bjørg Fossli klarer nesten ikke å fortelle hvor tungt det var å kun lære norsk til sine egne barn.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Bjørg begynte på skolen i en tid da lærerne fikk premier hvis de klarte å få elevene til å slutte å snakke samisk.

Da Bjørg fikk sine egne barn, bestemte hun seg for å snakke bare norsk med dem. Hun holdt seg i taushet om det samiske språket.

Hun valgte dette fordi de ikke skulle oppleve alt det vonde som hun selv opplevde.

Kjemper for det samiske språket

Bjørg tok det vanskelige valget for sine barn, som ingen samisk mor burde ha blitt utsatt for å gjøre.

Hun slettet hennes barns største identitetsmerke, deres morsmål, det samiske språket.

Nå kjemper hun for at politikerne i Kåfjord ikke bestemmer seg for å gjøre det samme mot samiske barn i Fossen barnehage.

– Jeg frykter for det samiske språket fordi politikerne vil flytte norske barn inn i samme bygning som de samiske. Samiske barn har i lengre tid fått tilbud om å lære seg samisk, i motsetning til de norske barna, sier hun.

24. juni vedtok Kåfjords kommunestyre å slå sammen en norsk og en samisk barnehageavdeling, og at barnehagen skal være en samisk barnehage.

Bjørg mener det er svært uheldig at barn med samisk morsmål blir satt sammen med barn som kun har fått opplæring i norsk.

– Majoritetsspråket vinner bestandig når barn leker sammen, sier hun.

– Målet er å bli tospråklig kommune

Fungerende rådmann i Kåfjord kommune Elisabeth Guldbrandsen har klare mål for Fossen barnehage.

Elisabeth Guldbrandsen

TOSPRÅKLIG: Fungerende rådmann i Kåfjord kommune Elisabeth Guldbrandsen vil styrke samisk kunnskapen blant ansatte. Forøvrig er hun leder i Oppvekst-avdelingen i kommunen.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

– Vi har som målsetning å tilby alle barna både samisk og norsk tilbud. Vi ønsker at kommunen blir tospråklig, sier Guldbrandsen.

Kommunen vil ikke lengre holde norske og samiske barn i separate bygninger. Barna i den norske avdelingen, Knerten, skal flyttes til samme bygning som den samiske avdelingen, Riebangárdi.

Huset hvor Knerten-barna har vært skal nedlegges, fordi bygningen er gammel og i dårlig stand.

– Foreldre som kun ønsker et norsk barnehagetilbud til sine barn må velge en annen barnehage, sier fungerende rådmann Guldbrandsen.

Flere barnehager sliter med samisk tilbud

Kåfjord kommune er en av 12 kommuner som har søkt og blitt godkjent for å være en språkforvaltningsområde for samiske språk. I disse kommunene er samisk og norsk likestilte språk.

En undersøkelse viser derimot at flere av de samiske kommunene sliter å tilby god samisk tilbud i barnehager.

Kun halvparten er fornøyde med barnehage tilbudet.

  • Kun 44 prosent er fornøyd (svært fornøyd eller noe fornøyd) med det samiskspråklige tilbudet i barnehagen i deres kommune, viser spørreundersøkelsen som Sentio Research har gjort for NRK Sápmi og Ávvir.

Dette vil den fungerende ordføreren i Kåfjord gjøre noe med.

– Vi ønsker å styrke samisk-kompetanse blant ansatte i Fossen barnehagen. Dette blir et veldig spennende og krevende arbeid, sier Elisabeth Guldbrandsen.

Foreldre er positive

Flere foreldre som har barn i Riebangárdi ser positivt på det som skjer.

Henriette Henriksen

POSITIV: Henriette Henriksen håper på et bedre samisk tilbud for hennes barn.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

– Siden Riebangárdi ikke fungerer som en ekte samisk avdeling, så er det bra at kommunen har bestemt seg at de ansatte skal bli bedre å snakke samisk, sier Henriette Henriksen.

Hun viser til at det er ansatte i Riebangárdi som oftest snakker norsk med barna, fordi de er ikke kan samisk så godt.

Nå håper hun at kommunen gjør det dem lover og at de fine ordene ikke bare blir skrevet ned på papiret og glemt.

Glenn Pedersen

POSITIV: Glenn Pedersen mener det å sette barna i samme hus er bra for økonomien.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Pappa til en av barna i Riebangárdi mener at den nye hverdagen kan bli bra.

– Jeg stiller meg positivt til det. Det blir sikkert bra om de setter sammen avdelingene med tanke på økonomi og alt det der, sier Glenn Pedersen.

Morsmålet varmer hjertet

Tilbake i stua til Bjørg. I dag er hun veldig glad for at hennes valg likevel ikke hindret familien til å lære seg samisk.

Barnebarnet til Bjørg har lært seg samisk i voksen alder, og har valgt å flytte til Målselv, fordi der finnes det et bedre samisk tilbud der.

– Det varmer mitt hjerte at jeg kan snakke samisk med oldebarna mine, sier Fossli.

Korte nyheter

  • Muohtti dahjege šlahtti muhttin báikkiide

    Davvi-Norggii dieđihuvvo olu arvi boahttevaš beivviid. Ja gaskaváhku boahtá muhtin báikkiide šlahtti dahjege muohtti.

    Dan čállet Meterologat Twitterii.

    Paraply i snøvær
    Foto: www.colourbox.no/ PHILIPPE Pauchet / PHOTOPQR/LA VOIX DU NORD
  • Fem punkter på vei til forsoning, mener Norske kveners forbund

    Norske kveners forbund har laget en brosjyre, «Veien til forsoning i fem punkter», i forbindelse med framlegginga av rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen torsdag. Punktene som må til er:

    – Medbestemmelse: Egen statssekretær og eget direktorat for kvenske saker. Sikre retten til ressursgrunnlag for kvener. Styrke kvenske organisasjoner og frivillighet.

    –Språk: Sikre individuell rett til kvenskopplæring fra barnehage til universitet i hele landet. Styrke eksisterende og sikre etablering av nye språksentre. Økte insentiver for å lære kvensk.

    Kultur: Etablere stipendordning til kvenske kulturutøvere. Utvikling av kvensk kunst og kultur. Registrering og vern av kvenske kulturminner.

    Synlighet: Økt kunnskap om kvensk språk, kultur og tradisjoner. Økt synliggjøring av kvener via Statskanalen NRK. Styrke finansieringen av kvenske medier.

    Grensefolk: Økt samhandling med søsterfolk i Sverige og Finland. Ivaretakelse av felles kulturarv, språk og tradisjoner. Forskning på felles historie.

  • Ođđa dutkamuš galgá nannet sámegieloahpahusa

    Dál áigot viđa Norgga universitehta dutkit buoredit sámi mánáid dili SpedAims Váibmogiella -dutkanprošeavtta bokte.

    – Sihkkarastin dihtii pedagogalaš fálaldagaid kvalitehta maiddái sámi mánáide Norggas, de lea sihke lunddolaš ja dárbbašlaš ahte gávdno iešheanalis dutkan mii dahkko min riikka golmma almmolaš sámegiela várás, lohká dutkanbargguid jođiheaddji, Davvi universitehta pedagogihkkaprofessor Bjørg Mari Hannås.

    SpedAims Váibmogiella -dutkanprošeavttas guorahallet movt sii iešguđet láhkái sáhttet doarjut sámi mánáid, gielalaš, fágalaš ja sosiálalaš oahppan- ja ovdánanvejolašvuođaid Norggas. Guorahallan fátmmasta mánáid sihke davvisámegielat, julevsámegielat ja lullisámegielat birrasiin ja guovlluin.