Hopp til innhold

Uvanlig dyr observert i Karasjok

Det er ikke like enkelt hver gang å kjenne igjen dyr du ser ute i naturen. Det har ordføreren i Karasjok fått erfare.

En bisamrotte på elveisen i Karasjok sentrum.

En bisamrotte på elveisen i Karasjok sentrum.

Foto: Kjell Harald Sæther, Karasjok kommune

Ordførerens hjørne på Karasjok kommunes hjemmeside er ofte veldig god underholdning.

Der legger ordfører Kjell Harald Sæther ut blant annet interessante bilder, enten fra det som opplever ute i naturen eller fra andre ting som måtte skje i bygda. Ordføreren kommer også titt og ofte med morsomme og treffende kommentarer.

– Bever observert

En bisamrotte som svømmer i det iskalde vannet i Karasjok.

En bisamrotte som svømmer i det iskalde vannet i Karasjok.

Foto: Kjell Harald Sæther, Karasjok kommune

Kl 13:56:00 i går la Sæther ut følgende melding med et bilde av et dyr på iskanten i sentrum av bygda:

"Søndag den 2. november ble det observert en bever på iskanten i sentrum av Karasjok. Dette må være en historisk hendelse. For rundt 50 år siden ble det satt ut bever i Geimejohkdalen. Bever er senere observert oppover Iesjohkdalen."

– Ikke bever, men bisamrotte

Etter å ha sjekket bildene sine nøyere legger ordføreren ut en ny melding i dag kl. 09:02:00:

"Beveren som ble observert i Karasjok sentrum i går, var kanskje ikke bever likevel. Etter å ha studert skapningen nærmere, kan det se ut som om at det var en bisamrotte som ble observert, og ikke en eventuell beverunge."

Vanlig i Pasvik

Bisamrotter er uansett ikke noe vanlig skue i sentrum av den samiske hovedstaden. Disse dyrene oppholder seg nemlig oftere andre steder enn i Karasjok sentrum.

Dette skriver Wikipedia :

"Bisamrotte (Ondatra zibethicus) er opprinnelig en gnager fra Nord-Amerika, men arten ble innført til Europa på begynnelsen av 1900-tallet og har siden også spredd seg til store deler av Asia. Arten tilhører musefamilien og kalles gjerne også bisam, muskrotte og muskbever. Den er først og fremst kjent for sin flotte pels."

"Den norske hovedbestanden finnes i Pasvik i Finnmark, der systematisk regisrering tok til i 1994. I 2003 ble arten også registrert i Hemnes kommune i Nordland, og man antar at den i så måte er i ferd med å etablere seg i dette fylket."

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK