Biblioteksjef Tuija Guttorm: – En forhastet beslutning å kutte millionstøtten til bokbussene

– Det må være mulig å utrede hvilke andre tilbud bokbussene skulle hatt. Bussen kunne i tillegg til å være en bokbuss, også fungere som en kulturbuss, foreslår Tuija Guttorm.

Kvinnen fra Utsjok i Nord-Finland er biblioteksjef i hjemkommunen.

Bokbussen er det eneste bibliotektilbudet for flere avsidesliggende bygder og grender i kommunen.

– Bussen kunne tilby kommunale tjenester. For eksempel kunne helsesøsteren eller annet helsepersonell reise med bussen. Mulighetene er mange, mener hun.

– Bra utredet

Sametinget bruker 9,6 millioner kroner årlig på åtte bokbusser. I neste ukes plenum behandles sametingsrådets forslag om å kutte ut støtten til tilbudet, og heller bruke pengene på produksjon av litteratur.

Forslaget vil trolig få flertall.

Etter at regjeringen kuttet i Sametingets kulturbudsjett, ser sametingsrådet seg nå nødt til å omprioritere kulturmidlene.

– Utredningen ble startet allerede for to år siden. Det vil si at det ikke er brukt lite tid på dette. Sametingsrådet la frem saken allerede i juni. Derfor har det vært tid til forskjellige parter å ta stilling og å reagere, sier Márjá-Liissá Partapuoli.

Hun representerer NSR/SáB på Sámetinget, er leder i oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen og hun er saksordfører når plenum i neste uke behandler saken.

Finland er med på å finansiere bokbussene som går mellom Karasjok til Porsanger og nedover Tanadalen på begge sider av grensa, samt bokbussen mellom Kautokeino og Enontekiö. De betaler henholdsvis en tredel og en femtedel av kostnadene.

– I Utsjok er bokbussen viktig og i 30 år har vi hatt et fruktbart samarbeid med Karasjok om denne tjenesten. Det kom som et sjokk at dette tilbudet nå kan legges ned, sier Tuija Guttorm.

Sametingets utredning viser en stor nedgang i utlån av samiske bøker fra bokbussene de siste årene.

Penger til ny litteratur

Sametingsrådet kaller selv dette for en moderne litteraturpolitikk.

– Vi vil ha mer samisk litteratur til flere lesere. Derfor ønsker vi å satse offensivt på produksjon av ny samisk litteratur på de samiske språkene, forklarer Partapuoli.

Hvis Sametingets støtte til de samiske bokbussene opphører i 2020, vil de frigjorte midlene blant annet gå til å produsere digitale bøker på de samiske språkene.

– Jeg har trodd at samene er et grenseløst folk og at statsgrensene ikke skal skille oss. Nå går vi mange skritt bakover, mener Guttorm.

Partapuoli mener Sametinget rett og slett ikke lenger har råd til å finansiere bokbussene.

– Bussene må skifetes ut i løpet av fem år. Dette vil koste 72 millioner kroner. Hvor skal vi hente pengene? Skal vi ta enda mere penger fra produksjonen av bøker? spør Partapuoli.