Hopp til innhold

Støtter Nervei veilag - nekter for å ha tatt stilling i saken

Fylkesordfører Runar Sjåstad har vedtatt at Finnmark fylkeskommune skal betale saksomkostningene Nervei veilag har hatt i forbindelse med rettssakene. Likevel benekter han at de har tatt stilling i saken.

Byggingen av Nervei-veien

Byggingen av Nervei-veien.

Foto: David Frode Nilsen

Befolkningen i Nervei har arbeidet aktivt i mange år for å få veg til bygda.

Finnmark fylkeskommune støttet forprosjektet økonomisk og ga senere økonomisk støtte til igangsetting av vegprosjektet. Finnmark fylkeskommune hadde ikke registrert innsigelser på dette tidspunktet.

I ettertid kom Reinbeitedistrikt 13 med innsigelser og saken havnet i lagmannsretten, hvor Nervei veilag tapte saken.

LES OGSÅ: Anker ikke Nervei-saken

– Ikke tatt stilling i saken

Runar Sjåstad

Fylkesordfører Runar Sjåstad

Foto: Knut Åserud

Fylkesordfører i Finnmark Runar Sjåstad har besluttet at fylkeskommunen skal betale Nervei veilags saksomkostninger på femti tusen kroner. Saken har ikke vært i fylkestinget, Sjåstad har brukt sine fullmakter i beslutningen.

Sjåstad sier at han har vært veldig nøye på at han ikke skal ta stilling i saken.

– Finnmark fylkeskommune tar ikke stilling i saken, om det er grunnlag for å betale reinbeitedistrikt 13 erstatning, eventuelt nivå på erstatning, eller hvem som skal betale denne, sier fylkesordfører Runar Sjåstad.

Finnmark fylkeskommune har heller ikke tatt stilling til videre økonomisk støtte til veiprosjektet i Nervei.

– Vi har ikke noe vedtak på videre engasjement i veibyggingssaken til Nervei, det er noe som må komme på et senere tidspunkt.

– En prinsipiell viktig sak

Årsaken til at Finnmark fylkeskommune velger å betale saksomkostningene er at dette er en prinsipiell viktig sak. Sjåstad sier at det vil være en svakhet i det norske rettssystemet om en slik sak ikke blir rettslig prøvd på grunn av manglende økonomi.

– Når noen ønsker å prøve en så viktig prinsipiell sak så synes jeg ikke at det skal bli hindret på grunn av mangel på økonomi, så jeg har tatt belastningen de hadde når det gjelder økonomi og betalt det på vegne av Finnmark fylkeskommune.

– Hvordan forklarer du det at du ikke tar stilling i saken, men likevel støtter den ene parten i en rettssak?

– Jeg støtter den ene parten økonomisk. Når det gjelder reindrifta så har de en særstilling. På mange måter har de ordninger som gjør at de kan foreta rettslige skritt uten å bli belastet økonomisk. Den samme ordningen har ikke det lille, private veilaget. Da synes jeg det er rett at de også får dekt sine utgifter fra det offentlige for å få prøvd sin sak i rettssystemet. Jeg føler ikke at det er noen skjevdelinger, jeg føler heller at det kanskje heller er med på å rette opp skjevdelingen.

Sjåstad sier det i denne beslutningen ikke ligger noen føringer om at man skal føre saken videre i Høyesterett, selv om han håper det.

– Som sagt så mener jeg at det er en viktig, prinsipiell sak.

– Naturlig at offentligheten betaler

Advokat for reinbeitedistrikt 13 Trond Biti sier at det er naturlig at offentligheten betaler saksomkostningene.

– I en situasjon hvor det er en offentlig vei og hvor to kommuner sitter og ser på at en privat aktør, et veilag, begynner med veiarbeid, så er det naturlig at offentligheten tar ansvar, og at de erstatter sin ufullstendighet når de bare lar folk begynne å jobbe med veien selv om ikke alle formaliteter er på plass. Men det mest naturlige hadde vært at Gamvik kommune hadde betalt utgiftene fordi det er kommunens vei, mener Biti.

Han vil ikke kommentere om han synes at fylkeskommunen tar stilling i saken.

– Det er så mange som har tatt stilling i saken allerede, så jeg vil ikke kommentere det. For meg betyr det ikke så mye hvem de støtter. Jeg bare registrerer det.

Biti synes det er merkelig at Sjåstad vil betale saksomkostningene for Nervei veilag, samtidig som han håper at de går videre med saken til Høyesterett.

– Betingelsen for å betale saksomkostningene er jo at man ikke går videre med saken.

Korte nyheter

  • Fosen-demonstrasjon i Tromsø

    Lørdag møtte flere opp til Fosen-demonstrasjon i Tromsø. I dag er det 600 dager siden Høyesterett slo fast av vindkraftanleggene Forsen i Trøndelag strider med urfolksrettigheter.

    Nestleder i Tromsø Sameforening, Helene Juna Olsen, var også der. Hun sier det er viktig å stille opp på demonstrasjon, også i nord.

    – Først og fremst er det et menneskerettighetsbrudd som er konstatert i Høyesterett. Det er en tydelig videreføring av den kolonistiske politikken som har blitt videreført i hundrevis av år

    Hun sier at selv om hun selv er fra et sjøsamisk-område i Nord-Norge, så berøres også hun av det samene i Fosen-området står i.

    Olsen trekker frem at det i Sannhets- og forsoningskommisjonen står om da det ble bygget ut vannkraftverk i hennes hjemkommune.

    – Det som har skjedd der er skremmende likt det som skjer nå i Fosen. Derfor er det eneste rette er å fortsette å kjempe.

    Hun sier at eneste vinningen samene har fått ut av kampen om Fosen er fellesskapet Sapmi.

    – At det fortsatt er så sterkt. Det ser man når man samles her og i Oslo på 600 dager og fremdeles kjemper for dem.

    Nestleder i Tromsø Sameforening, Helene Juna Olsen
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Ii lohppit dáhtona goas ášši galgá leat čovdun

    Stáhtačálli Elisabeth Sæter (Bb) mieđiha ahte sii áinnas livččejit galgan leat guhkkelabbui boahtán, gávdnat čovdosa Fovsen-riidui. Muhto lohká ahte maŋimuš 100 beaivvis leat dehálaš áššit dáhpáhuvvan.

    Otne lea 600 beaivvi áigi go Alimusriekti celkkii ahte bieggafápmorusttegat Fosenis Trøndelágas rihkkot álgoálbmotvuoigatvuođaid.

    Fosen-akšunisttat álggahedje miellačájeheami Šloahta olggobealde bearjadaga. Sii ledje čohkkán Stáhtaministara kantuvrra olggobeallai maŋŋel go ledje bivdán Jonas Gahr Støre váldit ovddasvástádusa Fovsen-áššis.

    Oljo- ja energiijadepartemeantta stáhtačálli Elisabeth Sæteris (BB) lea stuora áddejupmi dasa ahte Fovsen-boazosápmelaččain lea lossa dilli.

    – Mun háliidan erenoamážit váldit ovdan ahte mii leat ožžon čoahkkái soabahanbeavddi gaskal Fovsen boazosápmelaččaid ja bieggafápmokonsešonearaid - maid bealátkeahtes soabaheaddji jođiha. Jáhkán ahte dat lea leamašan dehálaš oažžut áššebeliid beavdái, lohká son.

    Sæter lohká maiddái ahte sii leat ovdánan ja proseassa lea bures boahtán johtui, muhto son ii áiggo bidjat dáhtona dasa ahte goas galget leat gávdnan čovdosa.

    – Dat gal lea riikasoabaheaddji Mats Rulanda duohken, lohká son.

    Statssekretær i Olje-og energidepartemenet Elisabeth Sæter
    Foto: Håkon Benjaminsen / NRK
  • Keskitalo:– Dušše gulahallat ii leat čoavddusin áššái

    Amnesty Norge oaivvilda ahte Fosen ášši geanohuhttá Norgga riikkaidgaskasaš vejolašvuođa ovddidit olmmošvuoigatvuođaid.

    – Dáruiduhttinpolitihkka mearriduvvui visttis min duohken, ja doppe čohkkájit dat áirasat geat, jus livččejit háliidan, livččejit sáhttit instrueret ráđđehusa loahpahit olmmošvuoigatvuođa rihkkumiid.

    – Mun čužžon šloahta olggobealde ikte, go Jonas Gahr Støre ja Terje Åsland bođiiga čilget sámi vuoigatvuođaid ovddasteddjiide, manne sis lea boastut. Sámi vuoigatvuođat eai leat nu dehálaččat go el-rávnnji buvttadeapmi, muhto gulahallan boazodoaluin gal lea hui buorre.

    – Støre ja Åsland jolgiiba vel mansplainet Fosen boazodoalu oaivilii ja maid sii háliidit. Jonas Gahr Støre, dušše gulahallat ii leat čoavddus áššái, don leat dál 600 beaivvi badjelmearálaš áiggi geavahan, loga raportta, ja jeara alcces, mo don háliidat muitojuvvot?

    Nu dajai Amnesty Norgga politihkalaš ráđđeaddi, Aili Keskitalo sártnistis Stuoradikki olggobealde otne Fosen miellačájáhusain.

    Aili Keskitalos tale utenfor stortinget.
    Foto: NRK