Hopp til innhold

Beskriver Valkeapääs biseksualitet

Forskeren Marjut Aikio holder på å skrive en bok om det samiske ikonet Nils-Aslak Valkeapää. I biografien skriver hun også om multikunstnerens seksuelle legning.

Nils-Aslak Valkeapää

Multikunstneren Nils-Aslak Valkeapää har betydd mye for samisk kunst, litteratur og musikk.

Foto: Ulrichsen, Rolf Chr. / Aftenposten

– Det går ut på en del fakta, noe dokumentasjon, intervjuer og dette vil jeg komme nærmere inn på i boka når den kommer ut. Jeg håper at den blir utgitt i år, men det blir senere en gang på høsten, opplyser Aikio til NRK.

Hva sier du om hans seksuelle legning i boka?

– Jeg skriver selvfølgelig mye om det også, både om hans forhold til kvinner og menn. Dette er opplysninger som har kommet frem etter flere års forskning, sier Aikio.

Hvilket ord er dekkende for å beskrive hans seksuelle legning?

– Han var biseksuell. Kanskje i slutten mer androgyn, mente han selv. Det vil si at i slutten så brydde han seg hverken om kvinner eller menn. Da han var yngre var det både og, forklarer Aikio.

Aikio ble kjent med Nils-Aslak Valkeapää i september 1971. I forbindelse med arbeidet intervjuer hun folk i Finland, Norge og Sverige, og samler i tillegg inn all slags kunnskap, arkivmateriale, bilder og så videre til boken.

Marjut Aikio

Forsker Marjut Aikio.

Foto: Matti Aikio

– Jeg har nå gjort over 400 intervjuer i Finland, Norge og Sverige, forsket i forskjellige arkiv, funnet omtrent 100 origanale brev skrevet av Valkeapää selv - det eldste brevet er fra år 1959, og masse annet materiale, sier Aikio.

– Vanskelig å si hvordan dette skal tolkes

Litteraturforsker Harald Gaski ved Universitetet i Tromsø er ikke sikker på hvordan man skal tolke de nye opplysningene som Marjut Aikio nå kommer med.

– Det er vanskelig å kommentere disse opplysningene uten å vite og uten å ha sett hva Marjut Aikio skriver. Jeg må innrømme at jeg ikke har sett på Nils-Aslak Valkeapääs litteratur ut fra et seksuelt perspektiv. Derfor er det helt umulig nå å komme med noen konklusjon om dette, sier Gaski.

Som litterarurforsker har Gaski god kunnskap til Valkeapääs kunst.

Harald Gaski

Litteraturforsker Harald Gaski.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det å se på hans kunst ut fra et seksuelt perspektiv er vanskelig nå. Hvis man skal få det til så må hans arbeid vurderes på nytt. Jeg vil ikke påstå at det ikke er mulig å gjøre det eller at man ikke burde gjøre det, men jeg har ikke gjort det. Det har jeg heller ikke planer om, i allefall ikke før jeg har sett hva Marjut skriver, sier Gaski.

Hva synes du om at forskeren velger å beskrive Valkeapääs seksuelle legning i den kommende biografien?

– Det er ikke noe rart. Det er blitt vanlig at man i biografier også skriver om folks seksuelle liv. Det er som et tegn i tiden. Derfor blir jeg ikke forundret over at Marjut også tar frem dette i sin kommende bok. Når man først skal finne ut mer om livet til en person så vil det nok også være interessant for leserne å vite mer om dette aspektet, mener Harald Gaski.

Forsker og professor

Marjut Aikio er forsker og professor (emer.). Hun begynte sine studier ved Helsingfors universitet, og avla sin doktorgrad ved Oulu universitet i 1988. Doktoravhandlingen heter «Saamelaiset kielenvaihdon kierteessä» (Om samenes språkforhold i Vuotso området under 100 år).

Aikio har jobbet ved Universitetet i Tromsø som professor i finsk siden 1988. Hun har også jobbet som seniorforsker ved Samisk institutt i Kautokeino og som dosent ved Oulu universitet og Laplands universitet i Rovaniemi i faget samisk kulturforskning.

Hun har publisert omtrent 70 vitenskapelige artikler; halvparten på finsk, halvparten på andre språk. De fleste av dem behandler samisk kultur eller det samiske språkets situasjon.

Nå forsker Aikio på Nils-Aslak Valkeapää, hans liv og livsverk, og skriver en biografi om ham.

Korte nyheter

  • Sápmelaš bázahusat ođđasit hávdáduvvon

    140 sápmelaš bázahusa leat beassan fas ruovttoluotta Sápmái, dieđiha Yle Sápmi.

    Loahpa 1800-logu rájes gitta nuppi máilmmisoađi rádjai rogge suopmelaš ja olgoriikalaš dutkit sápmelaš hávddiid ja válde bázahusaid nállebiologalaš dutkamušaid várás.

    Dál leat ikte ođđasit hávdáduvvon Jámešsullos Anáris ja otne fas Ohcejogas ja Njellimis.

  • Gonagas Harald beassan buohcceviesus

    Vuossárgga vulggii gonagas Harald ruoktot Rikshospitalet buohcceviesus. Nu dieđihit Gonagasviesus preassadieđáhusas.

    Gonagas lea buori vuoimmis.

    Son lei divššus infekšuvdnan, dieđihedje Gonagasviesus mannan bearjadaga. Duorastaga son gárttai buohccevissui feberin.

  • Norggas arvvii eanet go dábálaš suoidnemánus

    Norggas arvvii 30 proseantta eanet go láve suoidnemánus. Romssa ja Finnmárkku fylkkas lea dušše jagi 2001:s mihtiduvvon eanet arvi suoidnemánus go dán jagi dan rájes go leat mihtidišgoahtán jagi 1900. Muhto Norgga mátta ja nuorta osiin lei fas muhtun báikkiin goikkádat.

    Meteorologalaš instituhta dálkkádatdutki Ketil Tunheim muitala boahtte logi jagi šaddat eanet molsašuddi dálki. Goikkádat ja garra arvvit šaddet dábáleabbon.